...og da håper jeg ikke at sensor er like krass som det Microsoft Word er.
for 6 år siden
tirsdag 3. mai 2011
mandag 8. november 2010
En oppdatering
Beklager lite aktivitet på bloggen. Jeg studerer, jobber og reiser litt for tiden. Sånn er livet mitt nå. Eller, akkurat nå, sånn mer konkret, kan livet beskrives i bildet under.
Lev vel.
Lev vel.
lørdag 19. juni 2010
Berre eit sjølvmål
Fotball-VM i 94,
vart spelt i USA,
ein brukbar mesterskap,
men ikkje alt gjekk like bra.
Norge sleppte inn mål,
me vart skuffa, eg og far,
og då Colombia sleppte inn eit,
skaut dei Andreas Escobar.
Stakkars Escobar,
han var ein gasta kar,
berre synd han laga sjølvmål
og stakk innom på ein bar.
Ein plass nedi Colombia,
dei hadde nattklubb og ein bar,
og utanfor på gata
låg ein blodig Escobar.
Det er tøft å vera keeper
når ballen er så hard,
og hardt var også skotet
som trefte Escobar.
Sjå Escobar i vegen,
sjå skallen med eit hål,
fordi han sette ballen
inn i eige mål.
Så når du lagar sjølvmål,
då må du vera vár,
spring heim igjen til stova,
spring heim igjen til far.
Men har du ikkje far,
har eg kun eit svar,
er du frå Colombia,
ikkje gå på bar.
Jon Hjørnevik
vart spelt i USA,
ein brukbar mesterskap,
men ikkje alt gjekk like bra.
Norge sleppte inn mål,
me vart skuffa, eg og far,
og då Colombia sleppte inn eit,
skaut dei Andreas Escobar.
Stakkars Escobar,
han var ein gasta kar,
berre synd han laga sjølvmål
og stakk innom på ein bar.
Ein plass nedi Colombia,
dei hadde nattklubb og ein bar,
og utanfor på gata
låg ein blodig Escobar.
Det er tøft å vera keeper
når ballen er så hard,
og hardt var også skotet
som trefte Escobar.
Sjå Escobar i vegen,
sjå skallen med eit hål,
fordi han sette ballen
inn i eige mål.
Så når du lagar sjølvmål,
då må du vera vár,
spring heim igjen til stova,
spring heim igjen til far.
Men har du ikkje far,
har eg kun eit svar,
er du frå Colombia,
ikkje gå på bar.
Jon Hjørnevik
søndag 13. juni 2010
Noe man ikke ser i Oslo
En mor med sin få dager gamle rådyrkalv. Sånt ser man i sin egen hage i Porsgrunn.
mandag 31. mai 2010
onsdag 12. mai 2010
tirsdag 4. mai 2010
tirsdag 2. mars 2010
Ntåå
Når man sitter på lesesalen med knusktørr litteratur...
...skal det ikke så mye til for å bli glad for de små, nære ting.
mandag 8. februar 2010
Hva er kristne grunnverdier?
Å si at debatten raser i KrF er en språkklisjé til den store gullmedaljen, men ganske så treffende for tiden. Utad, blant kristne og generelt politisk engasjerte, kan man vel også si at debatten rundt Inger Lise Hansen sine utspill raser. Mindre Israelsvennlige? Positivt innstilt til homofile ekteskap? Fjerne KrFs kristne bekjennelsesparagraf? En liberal holdning til Vinmonopolet?
For to år siden tok jeg et emne som omhandlet kristent ungdomsarbeid med et særlig fokus på forskjellene mellom de forskjellige bevegelsene og organisasjonene. Å se hvor stort spenn det er i holdning og verdigrunnlag, var noe som i stor grad gjorde at jeg innså hvor forskjellige kristne organisasjoner er. Hva hver organisasjon står for, kan man diskutere opp og ned i mente - personlig kan jeg ikke stå 100% inne for noen enkelt kristen organisasjon sine synspunkter. Poenget er at for meg var dette en veldig god åpenbaring - studiet fortalte meg at det mangfoldet vi har i dag er noe man må erkjenne og jobbe ut i fra. Som et stolt statskirkemedlem som er aktiv i både KFUK-KFUM og Navigatørene med litt fartstid i NLM og Norges Kristelige Studentforbund kan jeg også med en noe økumenisk tyngde påstår at denne vidtfavnende kristendommen er noe også et parti som KrF bør strebe etter å erkjenne og jobbe ut i fra. Personlig mener jeg at Inger Lise Hansen med sine utspill har truffet spikeren på hodet her - for første gang har jeg fått øynene opp for KrF som et reelt alternativ for meg som ung og kristen.
Debatten som hersker både her og i enkelte kristne miljøer, føler jeg at ofte tar en feil retning. Saken har en tendens til å gå fra prinsipp til person, noe f.eks. innslaget i Dagsrevyen 06.02 viser. For det dette i bunn og grunn handler om, er spørsmålet som dette innlegget er titulert med: Hva er kristne grunnverdier? Det er da hele essensen om denne debatten skal ha en progresjon enten den ene eller andre veien. Min mester, venn og frelser, taler veldig tydelig om det største budet i loven i Matt 22:
Da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på saddukeerne, kom de sammen. Og en av dem, en lovkyndig, spurte for å sette ham på prøve: «Mester, hvilket bud er det største i loven?» Han svarte: «'Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.' Dette er det største og første bud. Men det andre er like stort: ' Du skal elske din neste som deg selv.' på disse to budene hviler hele loven og profetene.»
Eller er det mer komplisert enn det mesterens ord rommer? Finner man de kristne grunnverdiene bedre i visjoner og formålsparagrafer til én enkelt kristen organisasjon? I et enormt spekter av folk som tror på, frykter og elsker Gud til tross for ulike bibelsyn og en annen miljøbakgrunn enn andre kan ikke jeg skjønne annet enn at Jesu ord her forteller oss vår sanne oppgave som kristne. Som Carolyn Arends synger: They'll know we are christians by our love.
For meg er dette de kristne grunnverdiene - og for å sette dette på spissen overstyrer dette ethvert flisespikkenede argument i homofilidebatten, Israelsdebatten og mang en annen merkelig debatt vi kristne tidvis murer oss inne med.søndag 7. februar 2010
En liten oppdatering
God tittel, ikke sant? Kreativ og god.
Uansett, jeg vil bare si en ting:
JEG DIGGER INGER LISE HANSEN!
Fred ut.
Uansett, jeg vil bare si en ting:
JEG DIGGER INGER LISE HANSEN!
Fred ut.
tirsdag 5. januar 2010
tirsdag 29. desember 2009
torsdag 24. desember 2009
24. desember
1. Pink Floyd - Comfortably Numb
Roger Water, som skrev teksten til denne sangen, har fortalt at han ble inspirert til å skrive den etter å ha opplevd at det å være påvirket av sterkere stoffer gav ham dem samme følelsen han hadde når han var et lite barn og hadde feber. Mer konkret går dette tilbake til når Water fikk hepatitt rett før Pink Floyd skulle på scenen under en konsert i Philadelphia og han fikk en dose av et middel som Water selv mente kunne drept en elefant. Stoffet var et muskelavslappende middel som fjernet smertene. Han kjente ingenting og det var for Waters en stor lettelse. Han var blitt comfortably numb.
For meg var det aldri noen tvil, denne sangen går hinsides alt annet jeg har hørt. Harmonien mellom tekst og melodi gir meg gåsehud hver gang jeg hører denne sangen, tekster treffer på en eller annen merkelig måte godt og gitarsoloene... Gi meg styrke! Marcel Duchamp er kongen av billed- og modellkunstens dadaisme, Pink Floyd er de ubestridte herskerne av musikkens dadaisme - en dadaisme mer perfekt enn jeg trodde var mulig. Tidenes beste låt fra tidenes beste album.
Tusen takk til alle dere som har fulgt bloggen min i adventstiden, noe som ifølge den skjulte telleren min er 100 unike mennesker daglig. Jeg håper dere har kost dere med en god sang daglig og fått et lite innblikk i musikksmaken til en særing. Ha en velsignet jul!
Roger Water, som skrev teksten til denne sangen, har fortalt at han ble inspirert til å skrive den etter å ha opplevd at det å være påvirket av sterkere stoffer gav ham dem samme følelsen han hadde når han var et lite barn og hadde feber. Mer konkret går dette tilbake til når Water fikk hepatitt rett før Pink Floyd skulle på scenen under en konsert i Philadelphia og han fikk en dose av et middel som Water selv mente kunne drept en elefant. Stoffet var et muskelavslappende middel som fjernet smertene. Han kjente ingenting og det var for Waters en stor lettelse. Han var blitt comfortably numb.
For meg var det aldri noen tvil, denne sangen går hinsides alt annet jeg har hørt. Harmonien mellom tekst og melodi gir meg gåsehud hver gang jeg hører denne sangen, tekster treffer på en eller annen merkelig måte godt og gitarsoloene... Gi meg styrke! Marcel Duchamp er kongen av billed- og modellkunstens dadaisme, Pink Floyd er de ubestridte herskerne av musikkens dadaisme - en dadaisme mer perfekt enn jeg trodde var mulig. Tidenes beste låt fra tidenes beste album.
Tusen takk til alle dere som har fulgt bloggen min i adventstiden, noe som ifølge den skjulte telleren min er 100 unike mennesker daglig. Jeg håper dere har kost dere med en god sang daglig og fått et lite innblikk i musikksmaken til en særing. Ha en velsignet jul!
onsdag 23. desember 2009
23. desember
2. Simon & Garfunkel - The Boxer
Paul Simon skrev denne sangen i en periode hvor han fikk hard kritikk for sin musikk. Han mente at han ble behandlet urettferdig av flere musikkjournalister og mener at han selv er The Boxer i denne sangen. Og for tredje dag på rad kommer det Bibelreferanser inn i bildet: "Seeking out the porer quarters" og "Workman's wages" er uttrykk Simon kom frem til mens han tenkte på sangen og leste i Bibelen som lå i skuffen på et hotellrom de var på under en turné. Selve innspillingen av denne låta alene tok over 100 timer. En av grunnene til dette er de velkjente "trommeslagene" i refrenget. "Trommeslag", ja. Det er ingen skarptomme man hører, det er lyden av en kjetting slått mot et betonggulv på et tomt lager.
Jeg er kanskje kontroversiell igjen, men det driter jeg i. Dette er en sang som har betydd enormt mye for meg: Om jeg har følt meg ensom eller ikke hatt det bra på en eller annen måte, har jeg hørt på denne sangen. På en eller annen måte har det gjort meg så mye bedre. Jeg har ingen logisk forklaring på dette, det nærmeste jeg har kommet det er at teksten så smått kan relatere til slik man føler seg noen ganger. For meg er denne sangen en vidundermedisin og er for meg det fremste eksemplet på hvor mye en sang alene kan bety for mitt eget vedkommende. Subjektiviteten lenge leve, likeså denne sangen!
Paul Simon skrev denne sangen i en periode hvor han fikk hard kritikk for sin musikk. Han mente at han ble behandlet urettferdig av flere musikkjournalister og mener at han selv er The Boxer i denne sangen. Og for tredje dag på rad kommer det Bibelreferanser inn i bildet: "Seeking out the porer quarters" og "Workman's wages" er uttrykk Simon kom frem til mens han tenkte på sangen og leste i Bibelen som lå i skuffen på et hotellrom de var på under en turné. Selve innspillingen av denne låta alene tok over 100 timer. En av grunnene til dette er de velkjente "trommeslagene" i refrenget. "Trommeslag", ja. Det er ingen skarptomme man hører, det er lyden av en kjetting slått mot et betonggulv på et tomt lager.
Jeg er kanskje kontroversiell igjen, men det driter jeg i. Dette er en sang som har betydd enormt mye for meg: Om jeg har følt meg ensom eller ikke hatt det bra på en eller annen måte, har jeg hørt på denne sangen. På en eller annen måte har det gjort meg så mye bedre. Jeg har ingen logisk forklaring på dette, det nærmeste jeg har kommet det er at teksten så smått kan relatere til slik man føler seg noen ganger. For meg er denne sangen en vidundermedisin og er for meg det fremste eksemplet på hvor mye en sang alene kan bety for mitt eget vedkommende. Subjektiviteten lenge leve, likeså denne sangen!
tirsdag 22. desember 2009
22. desember
3. The Beatles - Let It Be
John Lennon var veldig skeptisk til denne sangen fordi han følte at den referte til kristendommens Jomfru Maria - John Lennon tok som kjent avstand fra kristendommen. Det er dog ikke den Mary det synges om, det er moren til Paul McCartney som døde da Paul var 14 år. Han skrev sangen etter å ha hatt en drøm om henne. "Let it be" er essensen i det hun fortalte ham i drømmen. Beatles' siste slager kan også tolkes til å inneholde et ønske om forsoning mellom medlemmene i gruppa etter at de gikk hver til sitt.
Det finnes ikke en gruppe som har betydd mer for musikken enn The Beatles og det å velge en sang fra disse var vanvittig vanskelig. Denne sangen står allikevel for meg igjen som noe av essensen med The Beatles: Det er så enkelt, allikevel så fantastisk bra. Sangen brukes i nær sagt alle mulige tilstelninger og rommer mye uansett hvilken vinkel man ser den fra. Stor og enkel poesi kombinert med fantastiske musikere!
John Lennon var veldig skeptisk til denne sangen fordi han følte at den referte til kristendommens Jomfru Maria - John Lennon tok som kjent avstand fra kristendommen. Det er dog ikke den Mary det synges om, det er moren til Paul McCartney som døde da Paul var 14 år. Han skrev sangen etter å ha hatt en drøm om henne. "Let it be" er essensen i det hun fortalte ham i drømmen. Beatles' siste slager kan også tolkes til å inneholde et ønske om forsoning mellom medlemmene i gruppa etter at de gikk hver til sitt.
Det finnes ikke en gruppe som har betydd mer for musikken enn The Beatles og det å velge en sang fra disse var vanvittig vanskelig. Denne sangen står allikevel for meg igjen som noe av essensen med The Beatles: Det er så enkelt, allikevel så fantastisk bra. Sangen brukes i nær sagt alle mulige tilstelninger og rommer mye uansett hvilken vinkel man ser den fra. Stor og enkel poesi kombinert med fantastiske musikere!
mandag 21. desember 2009
21. desember
4. The Byrds - Turn! Turn! Turn! (To Everything There Is a Season)
Teksten er så å si direkte sitert fra Bibelen, fra Forkynneren kp. 3. Pete Seeger, som skrev denne sangen, sa at han ble forbløffet over Bibelen - han kunne ikke tenke seg en annen bok som rommet så mye visdom og dårskap på en og samme tid. Grunnen til at han skrev denne sangen var at utgiveren hans ikke ville gi ut protestvisene han skrev, det ble for ensformig. I fortvilelse over, i følge ham selv, utgiverens dårlige musikksmak trakk han en lapp ut av lommen sin som hadde nettopp teksten fra Forkynneren på seg. Han improviserte en melodi. Resultatet var denne sangen, som utgiveren elsket. Den ble først solgt til Limelights, deretter til The Byrds.
Det er kanskje litt kontroversielt å sette denne sangen så høyt oppe på lista. Å begrunne dette er heller ikke enkelt, til tross for at jeg er soleklar på at låta fortjener å få topplasseringen av de som ikke når pallen. Jeg er enig i at Bibelen i bokstavelig forstand inneholder både visdom og dårskap. Denne teksten er et utdrag som det absolutt er noe i - alt har sin tid. Den har et godt budskap. Uten noen form for et velformulert og godt presentert budskap hadde ikke denne sangen havnet så høyt oppe kun i egenskap å være fra en bok jeg setter min lit til i livet. Den improviserte melodien vitner om Seegers musikalitet og sangen står igjen som et fantastisk bevis på hvor mye musikk kan forsterke et budskap. Musikken forsterker dette så til gangs, den klarer virkelig å ta tak i den fantastiske allmenne humanismen i en særs fin bok.
Teksten er så å si direkte sitert fra Bibelen, fra Forkynneren kp. 3. Pete Seeger, som skrev denne sangen, sa at han ble forbløffet over Bibelen - han kunne ikke tenke seg en annen bok som rommet så mye visdom og dårskap på en og samme tid. Grunnen til at han skrev denne sangen var at utgiveren hans ikke ville gi ut protestvisene han skrev, det ble for ensformig. I fortvilelse over, i følge ham selv, utgiverens dårlige musikksmak trakk han en lapp ut av lommen sin som hadde nettopp teksten fra Forkynneren på seg. Han improviserte en melodi. Resultatet var denne sangen, som utgiveren elsket. Den ble først solgt til Limelights, deretter til The Byrds.
Det er kanskje litt kontroversielt å sette denne sangen så høyt oppe på lista. Å begrunne dette er heller ikke enkelt, til tross for at jeg er soleklar på at låta fortjener å få topplasseringen av de som ikke når pallen. Jeg er enig i at Bibelen i bokstavelig forstand inneholder både visdom og dårskap. Denne teksten er et utdrag som det absolutt er noe i - alt har sin tid. Den har et godt budskap. Uten noen form for et velformulert og godt presentert budskap hadde ikke denne sangen havnet så høyt oppe kun i egenskap å være fra en bok jeg setter min lit til i livet. Den improviserte melodien vitner om Seegers musikalitet og sangen står igjen som et fantastisk bevis på hvor mye musikk kan forsterke et budskap. Musikken forsterker dette så til gangs, den klarer virkelig å ta tak i den fantastiske allmenne humanismen i en særs fin bok.
søndag 20. desember 2009
20. desember
5. Queen - Bohemian Rhapsody
Selve kompet på denne sangen gikk det veldig fort å få ned på notelinjene. Når det gikk på overdubbing og annen fiksing av denne komposisjonen, tok dette mange uker alene. Til slutt satt de igjen med 120 lag med lydspor - dette er i dag kjent som studioversjonen. Bryan May har fortalt at når Freddie Mercury viste frem denne sangen, ble gruppa mildt sagt forbløffet. En av uttalelsene fra et medlem May ikke ønsker å si navnet på var at "Vi er da ingen operagruppe!" Mercury svarte med: "Nei, det stemmer. Dette er en parodi på en rockeopera."
Dette er en episk rockesymfoni. Den er uten sidestykke noe av det mest fantastiske som har nådd mine ører. Mercury er, etter min menig, tidenes beste vokalist. Den merkelige sjangerblandingen som skjærer nytelsesfullt i trommehinnene... Det finnes ikke noe lignende.
Selve kompet på denne sangen gikk det veldig fort å få ned på notelinjene. Når det gikk på overdubbing og annen fiksing av denne komposisjonen, tok dette mange uker alene. Til slutt satt de igjen med 120 lag med lydspor - dette er i dag kjent som studioversjonen. Bryan May har fortalt at når Freddie Mercury viste frem denne sangen, ble gruppa mildt sagt forbløffet. En av uttalelsene fra et medlem May ikke ønsker å si navnet på var at "Vi er da ingen operagruppe!" Mercury svarte med: "Nei, det stemmer. Dette er en parodi på en rockeopera."
Dette er en episk rockesymfoni. Den er uten sidestykke noe av det mest fantastiske som har nådd mine ører. Mercury er, etter min menig, tidenes beste vokalist. Den merkelige sjangerblandingen som skjærer nytelsesfullt i trommehinnene... Det finnes ikke noe lignende.
lørdag 19. desember 2009
19. desember
6. Bob Dylan - Like A Rolling Stone
Bob Dylan er kjent for å lage ganske så lange sanger. Svært mange radiostasjoner spiller ikke sanger som varer mer enn 3 minutter, slik var det også når denne låta kom. I så måte ble den banebrytende: Med svært få unntak ble hele sangen spilt når en radiostasjon kjørte denne låta til tross for en varighet på over 6 minutter. Når man ser det med dagens briller, taler kanskje dette klart: Rolling Stone Magazine har denne sangen oppført som tidenes beste sang.
Poesi fra tidenes største musikkpoet. En så lang tekst, en så gjentakende komposisjon... Allikevel helt fantastisk. Dette er til å få tårer i øynene av.
Bob Dylan er kjent for å lage ganske så lange sanger. Svært mange radiostasjoner spiller ikke sanger som varer mer enn 3 minutter, slik var det også når denne låta kom. I så måte ble den banebrytende: Med svært få unntak ble hele sangen spilt når en radiostasjon kjørte denne låta til tross for en varighet på over 6 minutter. Når man ser det med dagens briller, taler kanskje dette klart: Rolling Stone Magazine har denne sangen oppført som tidenes beste sang.
Poesi fra tidenes største musikkpoet. En så lang tekst, en så gjentakende komposisjon... Allikevel helt fantastisk. Dette er til å få tårer i øynene av.
fredag 18. desember 2009
18. desember
7. Michael Jackson - Man In The Mirror
Siedah Garret skrev brorparten av denne sangen etter en idé hun fikk når hun så sitt eget ansikt i et av speilene i bilen sin. Denne sangen har et veldig klart budskap: Om det skal skje en forandring, må den begynne med at du gjør noe med det og ikke venter på at andre skal ta et initiativ. Sangen føyer seg inn i rekken av toppnoteringer Michael Jackson hadde i USA med låter fra Bad - tilsammen 5 låter fra skiva nådde toppen. Etterhvert i denne sangen kommer et kor med i sangen, et ikke hvilketsomhelst kor, men The Andrae Crouch Gospel Choir.
En fantastisk låt om solidaritet med utgangspunkt i en selv og hvor viktig man selv er for at noe skal kunne forandres til det bedre. Sangen får frem hvor godt det føles å utgjøre en forskjell samtidig som den tydelig tar for seg hvor lett man kan henge seg opp i sine egne tanker om hva som er best uten at man egentlig tenker stort lengre enn sin egen nesetipp. Halvannet døgn etter at Michael Jackson døde, ble denne sangen sunget på TT av 2000 mennesker. Det er en av de sterkeste opplevelsene jeg noensinne har hatt.
Siedah Garret skrev brorparten av denne sangen etter en idé hun fikk når hun så sitt eget ansikt i et av speilene i bilen sin. Denne sangen har et veldig klart budskap: Om det skal skje en forandring, må den begynne med at du gjør noe med det og ikke venter på at andre skal ta et initiativ. Sangen føyer seg inn i rekken av toppnoteringer Michael Jackson hadde i USA med låter fra Bad - tilsammen 5 låter fra skiva nådde toppen. Etterhvert i denne sangen kommer et kor med i sangen, et ikke hvilketsomhelst kor, men The Andrae Crouch Gospel Choir.
En fantastisk låt om solidaritet med utgangspunkt i en selv og hvor viktig man selv er for at noe skal kunne forandres til det bedre. Sangen får frem hvor godt det føles å utgjøre en forskjell samtidig som den tydelig tar for seg hvor lett man kan henge seg opp i sine egne tanker om hva som er best uten at man egentlig tenker stort lengre enn sin egen nesetipp. Halvannet døgn etter at Michael Jackson døde, ble denne sangen sunget på TT av 2000 mennesker. Det er en av de sterkeste opplevelsene jeg noensinne har hatt.
torsdag 17. desember 2009
17. desember
8. The Mamas & The Papas - California Dreamin'
I 1963 giftet Michelle (f. Holly Michelle Gilliam) seg med John Phillips, begge medlemmer av The Mamas & The Papas. De bodde i New York, den første vinteren Michelle opplevde utenfor California - en kald vinter selv til New York å være. Hjemlengselen til den sin varme hjemstat var tydelig, noe som endte med at John en natt skrev det første verset til denne sangen. Det andre verset skrev Michelle etter at John viste henne det første - få dager før hadde hun vært i St. Patricks Cathedral. Michelle var dypt fascinert av kirker og linjen "You know the preacher likes the cold" var en hyllest til den hjertelige mottakelsen hun følte det var når hun lukket opp en kirkedør og ble møtt av presten på stedet.
Kombinasjonen av hjemlengsel, søken etter dypere meninger i livet og et flott driv i sangen gjør dette til en evig klassiker som oser 60-tallet lang vei. Jeg merker at det å begrunne sangvalgene i det øvre sjiktet av denne lista ikke alltid er så lett. Min beste forklaring på dette er noe så klisjébefengt som at de treffer hjertet - noen ganger er det alt som skal til for at man skal kunne elske en sang. Jeg elsker denne sangen.
I 1963 giftet Michelle (f. Holly Michelle Gilliam) seg med John Phillips, begge medlemmer av The Mamas & The Papas. De bodde i New York, den første vinteren Michelle opplevde utenfor California - en kald vinter selv til New York å være. Hjemlengselen til den sin varme hjemstat var tydelig, noe som endte med at John en natt skrev det første verset til denne sangen. Det andre verset skrev Michelle etter at John viste henne det første - få dager før hadde hun vært i St. Patricks Cathedral. Michelle var dypt fascinert av kirker og linjen "You know the preacher likes the cold" var en hyllest til den hjertelige mottakelsen hun følte det var når hun lukket opp en kirkedør og ble møtt av presten på stedet.
Kombinasjonen av hjemlengsel, søken etter dypere meninger i livet og et flott driv i sangen gjør dette til en evig klassiker som oser 60-tallet lang vei. Jeg merker at det å begrunne sangvalgene i det øvre sjiktet av denne lista ikke alltid er så lett. Min beste forklaring på dette er noe så klisjébefengt som at de treffer hjertet - noen ganger er det alt som skal til for at man skal kunne elske en sang. Jeg elsker denne sangen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
