><>

Jeg er kristen. Jeg tror at Gud skapte jorden og at evolusjon og skapelsesberetningen er to sider av samme sak. Jeg tror at Jesus døde på korset for å frelse oss og at den hellige ånd er noe som bor i oss, vi må bare søke det og lære å leve med det for å komme til troen på Gud. Det er noe jeg ikke er redd for å si og jeg er så stolt av å være kristen at jeg har vanskelig for å uttrykke det. Mange vil nok si at min tro er en følge av oppveksten min, med troende foreldre og en far som attpåtil er prest. Jeg kjøper ikke den. Det har jo sine fordeler at man ikke blir uglesett hjemme for det man tror på, men jeg har ikke regnet meg som virkelig troende før for knappe 5 år siden, da jeg gikk i 10.klasse. Jeg tror at min utvikling som kristen etter dette har 99% å gjøre med personlige erfaringer, opplevelser og tanker som ikke er direkte tilknyttet familielivet. Skeptikerne kan heller få beholde den siste prosenten til de formålene de vil bruke den til.

Som følge av min tro har jeg nå gjort noe jeg har vurdert å gjøre lenge, helt siden jeg så at Kirsten hadde et lite symbol som fortalte omverdenen hva hun tror på. At Ingerid noe senere fulgte Kirstens eksempel gjorde vel avgjørelsen bare lettere. Det jeg har gjort er rett og slett å få en tatovering av en ichthys.

Ichthys er også kjent som Jesus-fisken, et av de eldste kristne symbolene. Flere steder i evangeliene henvises det til fisk. To fisker var i kompani med fem brød det som utgjorde et måltid som mettet 5000. Mange av Jesu disipler var fiskere. Men først og fremst kaller Jesus på noen av sine disipler ved å si: Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere. Dette kan regnes som et sitat fra noe av "rekrutteringen" Jesus foretok. En rekruttering med et overordnet mål å samle alle sjeler inn til Gud, verdens skaper og allmektige kraft, og sikre de evig liv gjennom troen. Jeg synes dette er en helt fantastisk sterk symbolikk.

Jeg har fortsatt ganske lyst til å bli journalist. Som en nøytral part bør ikke det grunnleggende verdisynet komme for tydelig frem, det kan både overtolkes og mistolkes. Derfor har jeg fått den tatovert på ankelen. Det er noe jeg bærer med meg, men som ikke alltid er synlig av praktiske årsaker. Det betyr ikke at jeg ønsker å skjule den så veldig. Akkurat nå har jeg bare lyst til å vise den til alle jeg ser, jeg er mektig stolt over den.

Og det tror jeg at jeg kommer til å være resten av livet mitt.

Fot, type flytte

Foreleseren vår satset i dag på kordfløyelstil. Bukse og genserjakke i beige kordfløyel. Vakkert.

Jeg har flytta! Jeg flytta forrige søndag. For de som er litt kjent i Bergen kan jeg nevne at leiligheten har Fotballpuben som nærmeste nabo. Det er altså så sentralt at det er helt fantastisk. Grunnen til denne flyttingen ligger rett og slett i at husleia ble for høy i Strandgaten for Helena og meg selv. Eller, altså, i teorien var det jo mulig, men det hadde betydd at vi måtte jobbe ved siden av studier og alt annet, noe som er veldig, veldig slitsomt. Jeg for min del er fortsatt litt langsliten etter en strabasiøs høst med altfor mye å gjøre og middelmådige prestasjoner både i Student-TV og med studier. Så da er det jo like greit å følge Obamas eksempel og tenke change.

Jeg bor nå sammen med tre venner jeg har truffet på bibelgruppa. Torhild, Hanna og Marie er deres navn, flotte folk som jeg er evig takknemlig for å få lov til å bo med. Den første uka har vært veldig fin og jeg ser ingen grunn til at det ikke skal fortsette slik.
Så det er flott :)

Cloverfield

Dette skjer i Cloverfield: Alle dør.



For en avsindig dårlig film.

Ut på tur, aldri sur!

Stian, min tidligere housemate som skulle over til Bergen og ta med seg sine eiendeler, henta meg rundt 9. Målet var Bergen. Turen gikk over Haukeli med pizza, boller og sjokolade som proviant. Og Haukeli? Hellige dykker, så fint det var der. Iskaldt, skyfri himmel og masse, masse snø. Stemningen tvang fram at vi vakkert og tonerent sang Jeg Snører Min Sekk. Den nasjonalromantiske rusen nådde sitt klimaks når vi satt på Haukeliseter og spiste rømmegrøt mens vi så utover det fantastiske vinterkledte landskapet. Jeg prøvde å ta bilder med mobilen, men bildene er for stusselige til at de kan forklare hvor flott det var. Jeg tror virkelig jeg aldri har sett Norge vakrere på vinterstid. Jeg fikk nesten lyst til å gå på ski og DET har jeg aldri villet på 7 år.

Stian og jeg snakka om veldig masse rart, noe som gjorde at vi begynte å lure på en del ting underveis som det plaga oss at vi ikke kom på. Vi kom til slutt til bunns i det, men nå hiver jeg ballen over til deg, kjære leser, nå blir denne bloggen interaktiv! Dere skal få tre spørsmål som Stian og jeg lurte oss gule og grønne på. Svar på dette ved å kommentere dette innlegget. Er litt spent på responsen, med tanke på at det i denne juleferien (ja, fortsatt juleferie for oss som studerer på Universitetet) ikke er så populært å lese blogger. Menmen, vi får se. Premien er å få en hel bloggpost for seg selv med hva nå enn det måtte innebære. Vi får se hvem som har bein nok i nesa til å svare på denne konkurransen.

Spørsmålene er
1. Hva heter Russlands høyeste fjell?
2. Hvor lang er Haukelitunnelen?
3. Hvem er verdens mestselgende soloartist?

Lykke til, Google er din venn.

Bare en ting

Jeg har hatt blogg i snart halvannet år. Har jeg nevnt at jeg har en søster? Ikke det? Okey, da får jeg nevne det. Jeg har en søster. Hu går på Westerdals i Oslo og blir Norges nye Kjetil Try.


Her er vi. Lillebror og storesøster, som to dråper vann.