: holde forelesning over (el. om) et emne / følge forelesninger

En forelesning er en undervisningsform som er vanlig ved universiteter og høyskoler. Studentene sitter i en sal (såkalt auditorium) og hører på en foreleser (f.eks. professor eller lektor), som snakker om et faglig tema relatert til et gitt studium. Forelesningen kan også inneholde fremvisninger via projektor eller overhead.
Kilde: Wikipedia

Ja, det oppsummerer på en grei måte de ukene vi er inne i nå. Med unntak av at vi ikke sitter i noe auditorium, men i et vaterrett rom på helt standard pulter. Eller, hva er egentlig definisjonen på pulter? Kanskje det heller bare er vanlige bord? Ifølge Wiki stammer pult fra ordet stol og i den overførte betydning betyr pult "maktinstitusjon". Jeg føler ikke at jeg sitter på en maktinstitusjon akkurat nå. Sant å si føler jeg meg som oftest mer mektig enn jeg føler meg i denne stort sett monolog-baserte læringsmetoden. Men kanskje det betyr at pulten er maktinstitusjonens eiendom? I så fall er beskrivelsen vitterlig treffende.

Inkarnasjonen. Gud som menneske. En ganske drøy tanke. Å tro at noe allmektig faktisk tok seg turen ned på jorden for å bli pint for vår egen dumskaps og ondskaps skyld. Å gi avkall på sin allmektighet og bli hengt på et kors og merke verdens pine og grusomhet på en av de verste måtene å dø på som kan tenkes virker nesten litt urealistisk, mener mange. Men på den annen side: Om det faktisk finnes en god makt i form av en Gud som faktisk ønsker oss alt vel som gode mennesker (definisjonen på dette får være opp til hver enkelt), er det ikke de iøyenfallende at det er en fremragende måte å bekrefte sin uendelige kjærlighet til oss mennesker på? Bare en liten tanke utifra inkarnasjonslæren vi har nå.

Så en liten oppdatering på hva som Ten Sing Norway loker med for tida. Vi er nå inne i vår andre studieuke på Rønningen hvor vi blir belært langt opp etter ørene. Vi er å høre i Helgerud førstkommende søndag og den påfølgende uka er teamene i Oslo og omegn for å besøke Ten Sing-grupper og ha det gøy med mening. På skuddårsdagen, 29.februar, skal vi ha en massiv konsert i Skøyen kirke. Deretter skal vi til Trønderlag og Agder før vi avslutter denne perioden med Vinter-BOLK på Blefjell.

4 konserter igjen i Norge. Tiden går skremmende fort.

Kalenderens Takk og Farvel

Når er det egentlig lengst til nyttår? Er det 1.januar eller er det 2.juli, når man er så langt fra nyttår man kan komme på kalenderen. Veien er lang uansett om man går tilbake til fjoråret eller ikke kan vente på et nytt år og en ny start. Jeg tror i grunn det siste. Det er i skrivende stund 321 dager til 2009 og det finnes fortsatt de som møter hverandre med "Godt nytt år!". Året er altså såvidt i gangen, vi er i oppstartsfasen, og man stadig si at som følge av det nye året skal du NUH starte på ny frisk med hva du måtte ønske. Det er stadig ikke for seint å kalle det et nyttårsforsett.

Det å gå inn i et nytt år, noe vi for alvor har gjort nå, er noe som er tøft for noen og befriende for andre. Noen ser på dette som en mulighet til å starte på nytt, andre ser på det som et lite lyspunkt før den mest monotone tiden av året kommer over dem. En som man derimot kan garantere at har det godt akkurat nå, er dagskalendere, kalendere hvor man river av en lapp for hver dato som forekommer. De er store og flotte nå. Men hvordan føler en slik kalender seg på nyttårsaften? Bestefar jobbet nattskift på Hydro. Han skrev et dikt hvor han prøvde å sette seg inn i kalenderens situasjon.

Kalenderens Takk og Farvel
Jeg hang her på veggen så tykk og så frodig,
med farger i rødt og i sort.
Jeg følte meg sterk og jeg følte meg modig,
nå er jeg snart revet bort.

Januarstarten, å, jeg husker vel den -
det begynte med rødt skal du vite.
Da var det så mange lapper igjen,
så at jeg mistet en – det betydde så lite.

Våren, den er vi alle så glad i -
himmelen skinnende blå og blank,
men når det led mot slutten av mai,
begynte jeg sannelig å føle meg slank.

Og så var vi fremme ved midtsommerkvelden
med bål og med folk på galeien,
men jeg magredes fortsatt og sa til meg selv,
at her er det noe i veien.

Sommeren gikk og høsten kom,
og jeg ble mer ribbet og plukket,
men fortsatt hang jeg der stille og from,
aldri hørte noen jeg mukket.

I slutten av desember henger jeg naken -
du kan tro det er guffent og koldt,
med bare et stykke kartong under baken,
og jeg som begynte så stolt.

Nå håper jeg på en ørliten takk
før de meg i papirkurven sender,
for ingen kan bli så ribbet og blakk,
som en gammel og utbrukt kalender.

Olav Doksrød

En liturgisk blogg

It's a new world - it's a new start
It's alive with the beating of young hearts
It's a new day - it's a new plan
I've been waiting for you
Here I am

Kjære bloggleser. Nåde være med deg og fred fra meg og den gode makt du tror på.
Du leser denne bloggen fordi du av en eller annen grunn interesserer deg for hva jeg skriver. Jeg ønsker derfor å begynne denne bloggen med å si beklage alt det tilsiktede og utilsiktede dumme jeg har gjort mot deg.

Unnskyld.

Kjære familiemedlem, vis nåde.
Kjære venn, vis nåde.
Kjære øvrige, vis nåde.

Jeg er veldig glad i dere og vil dere i grunn bare godt. La det skje.

Nå er jeg på den syvende dag i Førde og skal nå videre til Oslo. Jeg håper det blir bra og givende.

La oss høre noe fra uken som har gått.
På mandag hadde vi LUDUS, som direkte oversatt fra latin betyr "Det lekende menneske". Det går ut på å ha diverse idrettsrelaterte leker og små konkurranser hvor det å få vært i aktivitet og ha det gøy står i fokus. Med omlag 20 fremmøtte ble det også rom for en liten innebandyturnering. Da sa Espen: Det essensielle er ikke å ha vunnet, men å ha kjempet med ære. Vi tapte stort.

We are all the winners, we are all the best
Att vi ska stå tillsammans, det betyder mest
Det kan aldrig regna, ridån går aldrig ner
We are all the winners och det betyder mest
We are all the winners, we are all the best

La oss høre enda mer fra uken som har gått.
På fredag hadde jeg en utrolig god konsertopplevelse. Foran et fantastisk publikum hadde vi vår hovedkonsert. Det var med både ståpels og klump i halsen man tok innover seg den utrolige atmosfæren. Men med et falt mørket over oss. Jeg har i grunn ikke pepling på hva som skjedde, men lyset begynte å funke igjen etterhvert, så vi fikk fullført. Ståpelsen og klumpen var tilbake likeledes gleden av å kjenne at man var med på noe som virkelig hadde en mening.

Men her komme me
de umulige
hånd i hånd med
de utrolige
Me skal få te det umuliga
og me må gjørr det utroliga

Jeg har fått en ny fascinasjon: Rullebånd. På flyplasser som Gardermoen og Kastrup er det flust av disse. Følelsen av å gå i et naturlig tempo og bevege seg unaturlig fort er ganske besettende. Det er faktisk så besettende at man vil gå tilbake og ta seg en ny tur på rullebåndene. Da oppstår det derimot et problem: Det er ikke på alle steder det går rullebånd begge veier. Da må man gå på vanlig granittbelagt gulv tilbake. Det er en ferd som tar langt lengre tid enn hva det gjør å gå på rullebåndet. Og slik er det med livet og. Om man velger den raskeste og enkleste vei her i livet, kan muligheten for å gå tilbake og prøve å gjenta noe igjen bli svært liten fordi det blir en enda lengre vei tilbake. Man kan ikke stoppe opp på et rullebånd, du vil fortsette å bevege deg relativt fort. Man kan stoppe opp på et gulv. Lev livet på gulvet. Behold muligheten til å stoppe opp og se deg tilbake. Det kan være noe du har glemt. Det er så mye verre å klare å hente det igjen om du velger rullebåndet, flyterminalers svar på det enkle liv.

And after all the violence and double talk
Theres just a song in the trouble and the strife
You do the walk, you do the walk of life

Da er det på tide med noen kunngjøringer.
- Bussen til Oslo går i kveld (søndag) en eller annen gang
- I Oslo vil det de første to ukene gå i studier
- Etter det venter en team-periode i Oslo-området
- Dagens offer kan settes inn på 8200 01 98427.

Nå er det ofring. Sett inn penger.
Måtte pengene komme frem dit de skal og skape det de er ment til å skape. Om det skjer ofte nok, blir verden et så fantastisk mye bedre sted.

Heal the world
Make it a better place
For you and for me
And the entire human race
There are people dying
If you care enough
For the living
Make a better place
For you and for me

Nå er det mat. Jeg skal ikke gjøre noe stort nummer utav dette, bare bruke en klisjé: Vær glad for at du har mat på bordet, spis med takknemlighet. Det er en god klisjé for den er veldig sann. Les det en gang til og tenk på hva som faktisk ligger i det. Vær glad for at du har mat på bordet, spis med takknemlighet.

To everything, turn, turn, turn.
There is a season, turn, turn, turn.
And a time to every purpose under heaven.
A time to gain, a time to lose.
A time to rend, a time to sow.
A time for love, a time for hate.
A time for peace, I swear it's not too late

Ha en god dag videre, gjør ditt for å skape og bygge.

Vi vil høre tell på Jorda
Høre Jordas egen sang
Som vi har mista, vi har glemt
Skjønt vi sang den sjøl en gang


For de som synes at dette virker sært, henviser jeg til http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=9267 hvor du finner forklaringen på hvorfor dette innlegget er som det er. Jeg har gjort mitt ypperste for å ikke være spottende, er kristen selv, og om du finner meg spottende, har du min mest oppriktige beklagelse og jeg mottar gjerne henvendelser om så skulle være tilfelle.

Kort og fyndig

På tide med ny blogg.
Siden sist har følgende skjedd:
Dro fra Bodø.
Kom til Skjerstad.
Kom til Hamarøy, fant ut at jeg var syk. Ergelig.
Dro tilbake til Bodø, sov 18 timer på et døgn.
Dro til Alta via Tromsø.
Var i Alta i fire dager, kjempemessig, men stadig forkjøla.
Dro til Bergen via Oslo, hadde noen kjempedager bak de syv fjell med gode venner.
Midt i dette oppholdet var det konfirmantfestival på Bømlo.
Har ikke vært så sliten på lenge, forkjølelse og jojo-søvn kombinert med stress gjør sitt.
Er nå i Førde, stadig litt småsnufsete.
Jeg har det kjempefint og har et fint liv.
Nå legger jeg meg for å drømme drømmen om en drøm. Den har vel alle, tror jeg.