tirsdag 5. januar 2010

15 minutes of fame

2008



2009





Hva bringer så 2010?

tirsdag 29. desember 2009

Florø!


I dag skal jeg til Hanne. Hu har et skikkelig langt skjerf.

torsdag 24. desember 2009

24. desember

1. Pink Floyd - Comfortably Numb

Roger Water, som skrev teksten til denne sangen, har fortalt at han ble inspirert til å skrive den etter å ha opplevd at det å være påvirket av sterkere stoffer gav ham dem samme følelsen han hadde når han var et lite barn og hadde feber. Mer konkret går dette tilbake til når Water fikk hepatitt rett før Pink Floyd skulle på scenen under en konsert i Philadelphia og han fikk en dose av et middel som Water selv mente kunne drept en elefant. Stoffet var et muskelavslappende middel som fjernet smertene. Han kjente ingenting og det var for Waters en stor lettelse. Han var blitt comfortably numb.

For meg var det aldri noen tvil, denne sangen går hinsides alt annet jeg har hørt. Harmonien mellom tekst og melodi gir meg gåsehud hver gang jeg hører denne sangen, tekster treffer på en eller annen merkelig måte godt og gitarsoloene... Gi meg styrke! Marcel Duchamp er kongen av billed- og modellkunstens dadaisme, Pink Floyd er de ubestridte herskerne av musikkens dadaisme - en dadaisme mer perfekt enn jeg trodde var mulig. Tidenes beste låt fra tidenes beste album.

Tusen takk til alle dere som har fulgt bloggen min i adventstiden, noe som ifølge den skjulte telleren min er 100 unike mennesker daglig. Jeg håper dere har kost dere med en god sang daglig og fått et lite innblikk i musikksmaken til en særing. Ha en velsignet jul!


onsdag 23. desember 2009

23. desember

2. Simon & Garfunkel - The Boxer

Paul Simon skrev denne sangen i en periode hvor han fikk hard kritikk for sin musikk. Han mente at han ble behandlet urettferdig av flere musikkjournalister og mener at han selv er The Boxer i denne sangen. Og for tredje dag på rad kommer det Bibelreferanser inn i bildet: "Seeking out the porer quarters" og "Workman's wages" er uttrykk Simon kom frem til mens han tenkte på sangen og leste i Bibelen som lå i skuffen på et hotellrom de var på under en turné. Selve innspillingen av denne låta alene tok over 100 timer. En av grunnene til dette er de velkjente "trommeslagene" i refrenget. "Trommeslag", ja. Det er ingen skarptomme man hører, det er lyden av en kjetting slått mot et betonggulv på et tomt lager.

Jeg er kanskje kontroversiell igjen, men det driter jeg i. Dette er en sang som har betydd enormt mye for meg: Om jeg har følt meg ensom eller ikke hatt det bra på en eller annen måte, har jeg hørt på denne sangen. På en eller annen måte har det gjort meg så mye bedre. Jeg har ingen logisk forklaring på dette, det nærmeste jeg har kommet det er at teksten så smått kan relatere til slik man føler seg noen ganger. For meg er denne sangen en vidundermedisin og er for meg det fremste eksemplet på hvor mye en sang alene kan bety for mitt eget vedkommende. Subjektiviteten lenge leve, likeså denne sangen!



tirsdag 22. desember 2009

22. desember

3. The Beatles - Let It Be

John Lennon var veldig skeptisk til denne sangen fordi han følte at den referte til kristendommens Jomfru Maria - John Lennon tok som kjent avstand fra kristendommen. Det er dog ikke den Mary det synges om, det er moren til Paul McCartney som døde da Paul var 14 år. Han skrev sangen etter å ha hatt en drøm om henne. "Let it be" er essensen i det hun fortalte ham i drømmen. Beatles' siste slager kan også tolkes til å inneholde et ønske om forsoning mellom medlemmene i gruppa etter at de gikk hver til sitt.

Det finnes ikke en gruppe som har betydd mer for musikken enn The Beatles og det å velge en sang fra disse var vanvittig vanskelig. Denne sangen står allikevel for meg igjen som noe av essensen med The Beatles: Det er så enkelt, allikevel så fantastisk bra. Sangen brukes i nær sagt alle mulige tilstelninger og rommer mye uansett hvilken vinkel man ser den fra. Stor og enkel poesi kombinert med fantastiske musikere!


mandag 21. desember 2009

21. desember

4. The Byrds - Turn! Turn! Turn! (To Everything There Is a Season)

Teksten er så å si direkte sitert fra Bibelen, fra Forkynneren kp. 3. Pete Seeger, som skrev denne sangen, sa at han ble forbløffet over Bibelen - han kunne ikke tenke seg en annen bok som rommet så mye visdom og dårskap på en og samme tid. Grunnen til at han skrev denne sangen var at utgiveren hans ikke ville gi ut protestvisene han skrev, det ble for ensformig. I fortvilelse over, i følge ham selv, utgiverens dårlige musikksmak trakk han en lapp ut av lommen sin som hadde nettopp teksten fra Forkynneren på seg. Han improviserte en melodi. Resultatet var denne sangen, som utgiveren elsket. Den ble først solgt til Limelights, deretter til The Byrds.

Det er kanskje litt kontroversielt å sette denne sangen så høyt oppe på lista. Å begrunne dette er heller ikke enkelt, til tross for at jeg er soleklar på at låta fortjener å få topplasseringen av de som ikke når pallen. Jeg er enig i at Bibelen i bokstavelig forstand inneholder både visdom og dårskap. Denne teksten er et utdrag som det absolutt er noe i - alt har sin tid. Den har et godt budskap. Uten noen form for et velformulert og godt presentert budskap hadde ikke denne sangen havnet så høyt oppe kun i egenskap å være fra en bok jeg setter min lit til i livet. Den improviserte melodien vitner om Seegers musikalitet og sangen står igjen som et fantastisk bevis på hvor mye musikk kan forsterke et budskap. Musikken forsterker dette så til gangs, den klarer virkelig å ta tak i den fantastiske allmenne humanismen i en særs fin bok.

søndag 20. desember 2009

20. desember

5. Queen - Bohemian Rhapsody

Selve kompet på denne sangen gikk det veldig fort å få ned på notelinjene. Når det gikk på overdubbing og annen fiksing av denne komposisjonen, tok dette mange uker alene. Til slutt satt de igjen med 120 lag med lydspor - dette er i dag kjent som studioversjonen. Bryan May har fortalt at når Freddie Mercury viste frem denne sangen, ble gruppa mildt sagt forbløffet. En av uttalelsene fra et medlem May ikke ønsker å si navnet på var at "Vi er da ingen operagruppe!" Mercury svarte med: "Nei, det stemmer. Dette er en parodi på en rockeopera."

Dette er en episk rockesymfoni. Den er uten sidestykke noe av det mest fantastiske som har nådd mine ører. Mercury er, etter min menig, tidenes beste vokalist. Den merkelige sjangerblandingen som skjærer nytelsesfullt i trommehinnene... Det finnes ikke noe lignende.