4. desember

21. Elton John - Goodbye Yellow Brick Road

En utpreget softrocklåt som enkelte kritikere mener er Elton Johns beste låt noensinne. Tittelen er en direkte henvisning til Trollmannen fra Oz. Hvor de følger en yellow brick road for å finne trollmannen for så å finne ut at de hele tiden har hatt hva de lette etter. Elliot Smith, en amerikansk musiker kjent for en svært røff livsstil, noe også levealderen hans tilsa, mente at dette var tidenes beste låt: "En gang hørte jeg på den konstant i 18 timer mens jeg spiste fleinsopp."

For min del har jeg aldri prøvd flein. Dette er rett og slett en av de første sangene jeg kan huske at jeg hørte. Den har i grunn vært med meg hele tiden, jeg har alltid likt den og stiller meg helt bak de kritikerne som mener at dette er Elton Johns beste sang.

3. desember

22. Phil Collins - Another Day In Paradise

Sangen ble skrevet for å få et fokus på hjemløshet og hvor ignorant man kan være overfor de hjemløse. Sangen viste seg å bli en ubetinget suksess og var på verdensbasis den største hiten i 1989. På Billboard sin ranking over tidenes beste sanger innehar den 86.plass.

Phil Collins er ingen stor musiker. Jeg har ment det tidligere, men har innsett at det ikke er tilfelle. Han har rett og slett laget en del musikk som overhodet ikke er å regne som god. At han i tillegg elsker synth gjør ikke ting bedre. Men denne låta skiller seg radikalt ut fra mye han har gjort - det er ikke komposisjonen, som er helt ok, man tenker over. Det er en av tidenes beste tekster.

2. desember

23. Metallica - Enter Sandman

Den instrumentale komposisjonen av Enter Sandman var det første som ble ferdig i produksjonen av plata Metallica. Det ble brukt destod lengre tid på finne ut av melodilinje og tekst, en prosess som ble svært omdiskutert i Metallica når James Hetfield, frontfiguren til bandet, kom opp med ideen om Enter Sandman. Han mente at låta i seg selv gikk fra å være idyllisk til å bryte ned alt sammen, noe han prøvde å illustrere ved å la tematikken i sangen være om den perfekte familie som opplever noe så grusomt som en krybbedød. Selve tittelen gjenspeiler dette på en svært kryptisk og bestialsk måte.

Uten tvil en av de mest spilte låtene på fest samtidig som det er en god metalkomposisjon. Introen og refrenganslaget kan langt på vei kalles genialt.

1. desember

24. Deep Purple - Smoke on the Water

For temmelig nøyaktig 38 år siden, i desember 1971, holdt Deep Purple på å fullføre albumet Machine Head. Innspillingen foregikk i Montreux, i et bygg hvor Frank Zappa hadde konsert kvelden før albumet skulle spilles inn. Tilfeldighetene (?) ville ha det til at under Zappa-konserten begynte det å brenne og bygningen brant helt ned til grunnen. Inspirert av brannen og de påfølgende omstendighetene rundt innspillingen av albumet satte de tekst til Smoke on the Water - deres mest kjente låt noensinne.

Uansett hvor tilfeldig og merkelig det er at en av varemerkene til rocken har tittelen Smoke on the Water, står allikevel teksten noe tilbake for musikken. Det finnes knapt nok det mennesket som ikke har hørt riffet. Dette forteller oss at Ritchie Blackmore, daværende gitarist i Deep Purple, virkelig knakk en kode som gir denne låta nær sagt evig holdbarhet.

Adventskalender

Vi skriver siste dag i november og adventstiden er i gang. Amasing hadde sin jubileumskonsert i går, en sann glede å se de nåværende opptre for så å selv være med på noen av slagerne våre. Gosj, jeg DIGGER Amasing. Og Ten Sing generelt.

Så, jeg lovte en presentasjon av adventskalenderen på bloggen min.


*trommevirvel*


Adventskalenderen er en topp 24-liste over tidenes sanger, i stigende rekkefølge. Visse regler skal følges:
- Sangene skal være av internasjonalt anerkjente band/artister.
- Hver gruppe skal kun være representert med én sang.
- Listen tar kun utgangspunkt i min egen mening, altså en tradisjonell subjektiv liste.

Hver dag blir en sang presentert. I tillegg til selve sangen kommer det litt om historien rundt den og min mening om hvorfor akkurat denne sangen fortjener en plass blant de 24 beste låtene gjennom tidene.

Skulderputer, veldedighet og catering

Forresten, glem den overskriften, den har ingen relevans.

Lenge siden sist jeg oppdaterte bloggen nå. Ting går stadig godt for seg i Oslo, om man ser bort fra en dose svineinfluensa for noen uker siden. Jeg bikka lett 40 i temperatur og dro en tur på legevakta. Lang kø. Jeg besvimte på venteværelset og kom med det 20 plasser fram i køen. Fikk tilogmed resept på tamiflu. Har tatt vare på pakka som et minne, også kølappen min fra legevakta.

Eksamen om en knapp måned. Jeg er stressa med tanke på lesing, noe som gjør det vanskelig å lese. Kanskje jeg kan ta en annen variant siden jeg gå på teologi og bare be til Gud om at all kunnskap bare skal komme til meg? Det er i grunn ikke en så halvgæren idé om man ikke tar med det med kunnskapens tre og slangen og syndefallet og den rekka der i betraktningen. Pluss at jeg tror det er for trivielt å be om. Vi får starte med mat til alle og gode nok ressurser til å kunne drive planeten vår videre.

For noen uker siden hadde jeg også gleden av å være statist på en Golden Goal-innspilling. For de innvidde: Rekonstruksjonen var Knut Anders Fostervold sin helt utrolige filming i (god) etterkant av et lite dask i ansiktet.



Så, nyhet om bloggen: I ÅR ER DET JULEKALENDER PÅ BLOGGEN MIN. Noen dager før 1.desember skriver jeg hva temaet er, men blant de som besøker kommerse blogger (sånn som meg) som gjerne lover premier for den minste ting, er min kalender premieløs, konkurranseløs, men veldig kosefylt. Har til og med tenkt å legge litt flid i den. Så, håper du følger den og kommer med kommentarer og innvendinger på den. Jeg kan si såpass at det absolutt er en julekalender som åpner for diskusjon.

Utover det så burde jeg sove nå. Nættæ.

Nerd.

Jeg er nerd. Eller, jeg er jo ikke det, da. Men nå føler jeg meg litt som det. Det er ca. 100 stykker på KRLE-grunnfaget og det er forelesning om 2 minutter. Vi er 4 stykker i rommet.