torsdag 12. juni 2008

Ten Sing Norway 07/08

Det er navnet ditt jeg roper, vil du følge meg?
Vil du trå i mine fotspor på en ukjent vei?
Vil du kjennes ved mitt navn?
Vil du møte sorg og savn?
Vil du hvile i min favn og la meg bli hos deg?

Denne sangen sang vi på utsendelsesgudstjenesten i Ulsteinvik 18.juli 2007. Det var på mange måter her året startet, et år som har gitt meg utrolig mye på både godt og vondt. Jeg har opplevd så sinnsvakt mye.

Av reising har året ført med seg ca:
28 turer med langdistansebuss
21 turer med tog
12 turer med fly
10 turer med båt
- Forutenom utallige lokalbusser, t-baner, trikker, personbiler, minibusser og apostlenes hester.

Opplevelsene har vært utallig mange.

Jeg har vært i Silkeborg og hatt hjemlengsel av dimensjoner.
Jeg har vært i England og blitt bortskjemt av verdens hyggeligste vertsfamilie.
Jeg har vært i England og sunget New Shoes 60 ganger uten å lære meg stemmen min, som attpåtil er melodistemmen.
Jeg har sitti i et klasserom i Vejle og fortvilt sett på nett-tv at Norge nok en gang snubla på målstreken og ikke kom seg til EM.
Jeg har kjøpt førjulsstæsj for 500 spenn til rom 16 på Silkeborg Højskole, Andreas og mitt sitt rotehull.
Jeg dro fra Silkeborg og var evig takknemlig for den massive erfaringen oppholdet hadde gitt meg.

Jeg har vært på Finnfjordbotn Videregående internatskole og sett nordlyset danse.
Jeg har vært i Finnsnes og blitt knust i sumobryting halv tre om natta med altfor mange tilskuere tilstede.
Jeg har truffet Ylvis.
Jeg har vært i Bodø og høyst ufrivillig stjålet tran fra farmoren til Martine.
Jeg har vært på Hamarøy, på Hamarøynatta, og vært såpass sjaber at jeg sant å si ikke husker å ha stått på scenen og hatt konsert (har dog sett på bilder at det er tilfelle).
Jeg har vært i Alta og vært smått delaktig i et freakdanceshow av dimensjoner på stedets bedehus.
Jeg har vært på Bømlo og fått konfirmanter til å gjøre grimaser. Ingen lett oppgave, skal jeg si deg.
Jeg har for første gang vært i Bergen, hvor jeg skal bo til høsten.
Jeg har vært i Førde og holdt en svært sterkt impovisert andakt.
Jeg har vært i Oslo, på Rønningen folkehøgskole, sitti og småsovet til foredrag om troslære, meningen med livet, osv.
Jeg har liggi syk på Rønningen og fått diktanalyse servert på sengen.
Jeg har liggi syk hjemme med blodinfeksjon mens resten av TSN var i Trondheim.
Jeg har etter halvannet år møtt Siri, ei venninne av meg jeg har blitt kjent på internetten.
Jeg har holdt dansekurs. Strike that.
Jeg har på en høyst behagelig måte fått en liten fjellpåske med vinter-BOLK på Blefjell.

Jeg har truffet Jon Skolmen.
Jeg har vært i tre land på en dag, Norge, Tyskland og Polen.
Jeg har vært i den tyske byen som de allierte først invaderte når de gikk inn i Tyskland i 1945.
Jeg har vært i Marzahn, den bydelen i Berlin hvor man regner med at nazismen og ateismen er høyest.
Jeg har vært i Pankow, en annen bydel i Berlin, og gitt en gruppe unge voksne en innføring i Ten Sing-ideologien.
Jeg har vært i Nachod i Tsjekkia og fortalt folk om Norge.
Jeg har vært i Cernylov i Tsjekkia og vært med på å starte opp en Ten Sing-gruppe!
Jeg har vært i Bratislava og bodd på et tehus.
Jeg har vært i Liptovsky Mikolash (eller noe i den duren) i Slovakia og gjentatte ganger fått høre hvor perfekt alt er.
Jeg har vært i Banska Bystricka i Slovakia og møtt en Ten Sing-gruppe som var for proff til å varme opp.
Jeg har vært i Ceske Petrovice, en tsjekkisk bygd med omlag 100 innbyggere, og brukt en uke på ingenting. Ganske herlig.
Jeg har vært i Litomysl, en liten by i Tsjekkia, i fire uker og slappa av, lest til eksamen, hengt ut og den slags.

Å beskrive dette året på en kort måte, går bare ikke. Det har skjedd så vanvittig mye og det er en merkelig følelse at det hele er over. Det er derimot helt sikkert at jeg har vokst noe enormt på dette året. På avslutningsgudstjenesten 7.juni sang vi den sangen jeg tidligere har sitert. Det siste verset i denne sangen oppsummerer mye av konklusjonen min for året.


Når du kaller, må jeg lytte. Jeg vil følge deg!
Jeg vil vende om og vandre på en ukjent vei.
Dit du går vil jeg gå med,
Herre, la din vilje skje,
For jeg vet at jeg skal se
Mitt liv fullendt i deg.

Ten Sing Norway 2007/2008 vil aldri glemmes.

7 kommentarer:

Sijih sa...

Det har skjedd mye på dette året kan du si. Ved å sette det opp slik ser man hvor utallig mange steder du har vært i på et lite år.

Og je ble nevnt i bloggen. hihi, like stas hver gang sånt skjer.

Men det va en fin sangtekst, det får en si.

Mari Clementine sa...

Den sangen e en av de vakreste æ vet om. Æ får tåra i øyekroken hver gang vi syng den (på lagsleir).

Men, ka i huleste verden mente du med : "Jeg har vært i Alta og vært smått delaktig i et freakdanceshow av dimensjoner på stedets bedehus."
?!!!?!?!?!?!?

Tarmine sa...

Så go' oppsummering :)
Etter hver punkt får æ så mange minna!
D e ikke så mange av punktan æ ikke kan kjenn mæ igjen i! Og d e koseli :)

Asplin sa...

fantastisk innlegg espen! merker jeg får tårer i øynene av å lese dette! savner deg og alle opplevelsene dette året! men flere skal komme og flere skal huskes!! hehe. ses!

Ingeborg sa...

Espen jeg har tårer i øynene....

Mildrid sa...

Ingeborg, det var min kommentar! Eg sitter her med klump i halsen og tenker "Man, for et år vi har vore gjennom!"

Anonym sa...

Kjære teambuddy!

For ei reise vi har hatt! Så utruleg fantastisk!

Ikkje for å pirke, men Seelow var den siste byen Sovjet inntok før dei tok Berlin:P Siste slaget før berlin... men who cares!

Nydelig!