onsdag 19. mars 2008

Min egen frie tanke.

Jeg våknet en natt av en underlig drøm
det var som en stemme talte til meg
fjern som en akademisk strøm-
og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?

"Nå må du velge, ja, nå må du velge
Tiden har løpt, det må skje
I løpet av denne tid
Hviken studieplass vil du bemanne?
Når fristen er her, har du rømt landet."

Hele hjernen er full
Hva vil jeg egentlig gjøre?
Jeg kan ikke mine tanker høre
De roper og alt blir no' tull

Jeg vet ikke selv hva som ligger og venter
Hvem er jeg? Hvem blir jeg? En haug elementer
som blander seg sammen - alt blir et kaos
Hva med Afrika-studier i Laos?

Jeg, medias venn
Er det min skjebne å føre med penn
Det som skjer?
Kritisk dekke hver sak, eller blir jeg au pair?
Tvilsomt, det siste, med et alibi
Jeg skal da studere og merke jeg vokser
Kanskje jeg ender med teologi
Med pensum om Jesus som fyller opp bokser?

Jeg sa: "Det er journalist jeg skal være"
Lenge sa jeg det, men kan min stolthet fortsatt bære
Når jeg sier: Jeg vet ikke, det er mye jeg vil
Før jeg tar turen oventil

Jeg kan ikke åpne studiekatalogen
Og innse at jeg leser den virkelige prologen
Til tiden da jeg går fra ung til eldre
Jeg hører de høye poenggrenser gneldre
Jeg kan ikke sitte trygt i mitt hjem
Og si: "Det er folk som må jobbe, stakkars dem!"
Jeg kan ikke lage mitt eget kontinent
Og ende opp som sosialklient
Jeg tenker med siste hjernecelle
At til nøds kan jeg satse på det audiovisuelle.

Tilgi om jeg skulle slå totalt om
Å velge å bistå ved krig, sult og flom
Å dra for å gi de en hjelpende hånd
Å hindre at nøden får sterkere bånd
Ja, tilgi meg om jeg løfter blikket
Og ser ut på det vi vet, dog vi skjønner det ikke.

Du vet at kontorrotter trengs i dag
Men det er ikke mitt arbeidsgrunnlag
Jeg blir oppglødd av tenking og engasjement
Å vandre en livsvei, så ta et sprang.

Jeg kjenner min indre bevissthet gnage
Jeg ønsker meg heltemot, tro og ære
Jeg merker jeg ønsker meg folk å belære
Det samme spørsmål kommer: Hva er faget?

Nå skal jeg ut i en skur av tanker
Og ende opp der hvor hjertet mitt vanker
Og blomstre for det jeg velger å gjøre
Jeg vet det er noe jeg skal tilhøre

Skjønner jeg det ikke, er det da for sent?
Er en halvhjertet glede det jeg har fortjent?
Jeg tror på alles fremgang, min egen er med
Jeg vil ende et sted hvor jeg selv kan se
At jeg er en del av et levende virke
Morgenbladet, Leger Uten Grenser eller Den Norske Kirke?

Så hvisker mitt indre - "Hvis du på meg hører
jeg er den fremste av alle provokatører,
Velg selv, nå er alle dine ark blanke
Du er nå din egen frie tanke."

Jeg famlet i mørke, og fikk den idèen
Av meg selv sittende på den kafèen
Jeg hadde kjent til i mange år
Et stamsted i byen hvor studiet mitt rår

En tanke var fullført og tvilen slo til
Er det jeg søker det jeg nettopp vil?
Det nærmer seg nådeløst tiden og jeg
Vet enda ikke hva det skal bli av meg

Jeg tenkte: Jeg må i hjertet mitt vanke
For jeg er nå min egen frie tanke.

Espen Dahlgren Doksrød
- fritt etter Arnulf Øverland

3 kommentarer:

Anonym sa...

Du verden!
Du slutter aldri å overraske!

Sijih sa...

Du har skriveteften i deg, ingen tvil om det.
Så du lurer på om valgene dine er rett. Ikke så rart. Det er tross alt livet man holder på å planlegge.... =)

Mildrid sa...

Så veldig, veldig bra skreve Espen! Og så godt det beskriver det kaoset som råder i hodet og i magen min angåande ka eg skal gjøre til neste år!