tirsdag 2. mars 2010

Ntåå


Når man sitter på lesesalen med knusktørr litteratur...


...skal det ikke så mye til for å bli glad for de små, nære ting.

mandag 8. februar 2010

Hva er kristne grunnverdier?

Å si at debatten raser i KrF er en språkklisjé til den store gullmedaljen, men ganske så treffende for tiden. Utad, blant kristne og generelt politisk engasjerte, kan man vel også si at debatten rundt Inger Lise Hansen sine utspill raser. Mindre Israelsvennlige? Positivt innstilt til homofile ekteskap? Fjerne KrFs kristne bekjennelsesparagraf? En liberal holdning til Vinmonopolet?

For to år siden tok jeg et emne som omhandlet kristent ungdomsarbeid med et særlig fokus på forskjellene mellom de forskjellige bevegelsene og organisasjonene. Å se hvor stort spenn det er i holdning og verdigrunnlag, var noe som i stor grad gjorde at jeg innså hvor forskjellige kristne organisasjoner er. Hva hver organisasjon står for, kan man diskutere opp og ned i mente - personlig kan jeg ikke stå 100% inne for noen enkelt kristen organisasjon sine synspunkter. Poenget er at for meg var dette en veldig god åpenbaring - studiet fortalte meg at det mangfoldet vi har i dag er noe man må erkjenne og jobbe ut i fra. Som et stolt statskirkemedlem som er aktiv i både KFUK-KFUM og Navigatørene med litt fartstid i NLM og Norges Kristelige Studentforbund kan jeg også med en noe økumenisk tyngde påstår at denne vidtfavnende kristendommen er noe også et parti som KrF bør strebe etter å erkjenne og jobbe ut i fra. Personlig mener jeg at Inger Lise Hansen med sine utspill har truffet spikeren på hodet her - for første gang har jeg fått øynene opp for KrF som et reelt alternativ for meg som ung og kristen.

Debatten som hersker både her og i enkelte kristne miljøer, føler jeg at ofte tar en feil retning. Saken har en tendens til å gå fra prinsipp til person, noe f.eks. innslaget i Dagsrevyen 06.02 viser. For det dette i bunn og grunn handler om, er spørsmålet som dette innlegget er titulert med: Hva er kristne grunnverdier? Det er da hele essensen om denne debatten skal ha en progresjon enten den ene eller andre veien. Min mester, venn og frelser, taler veldig tydelig om det største budet i loven i Matt 22:

Da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på saddukeerne, kom de sammen. Og en av dem, en lovkyndig, spurte for å sette ham på prøve: «Mester, hvilket bud er det største i loven?» Han svarte: «'Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.' Dette er det største og første bud. Men det andre er like stort: ' Du skal elske din neste som deg selv.' på disse to budene hviler hele loven og profetene.»

Eller er det mer komplisert enn det mesterens ord rommer? Finner man de kristne grunnverdiene bedre i visjoner og formålsparagrafer til én enkelt kristen organisasjon? I et enormt spekter av folk som tror på, frykter og elsker Gud til tross for ulike bibelsyn og en annen miljøbakgrunn enn andre kan ikke jeg skjønne annet enn at Jesu ord her forteller oss vår sanne oppgave som kristne. Som Carolyn Arends synger: They'll know we are christians by our love.

For meg er dette de kristne grunnverdiene - og for å sette dette på spissen overstyrer dette ethvert flisespikkenede argument i homofilidebatten, Israelsdebatten og mang en annen merkelig debatt vi kristne tidvis murer oss inne med.

søndag 7. februar 2010

En liten oppdatering

God tittel, ikke sant? Kreativ og god.

Uansett, jeg vil bare si en ting:

JEG DIGGER INGER LISE HANSEN!

Fred ut.

tirsdag 5. januar 2010

15 minutes of fame

2008



2009





Hva bringer så 2010?

tirsdag 29. desember 2009

Florø!


I dag skal jeg til Hanne. Hu har et skikkelig langt skjerf.

torsdag 24. desember 2009

24. desember

1. Pink Floyd - Comfortably Numb

Roger Water, som skrev teksten til denne sangen, har fortalt at han ble inspirert til å skrive den etter å ha opplevd at det å være påvirket av sterkere stoffer gav ham dem samme følelsen han hadde når han var et lite barn og hadde feber. Mer konkret går dette tilbake til når Water fikk hepatitt rett før Pink Floyd skulle på scenen under en konsert i Philadelphia og han fikk en dose av et middel som Water selv mente kunne drept en elefant. Stoffet var et muskelavslappende middel som fjernet smertene. Han kjente ingenting og det var for Waters en stor lettelse. Han var blitt comfortably numb.

For meg var det aldri noen tvil, denne sangen går hinsides alt annet jeg har hørt. Harmonien mellom tekst og melodi gir meg gåsehud hver gang jeg hører denne sangen, tekster treffer på en eller annen merkelig måte godt og gitarsoloene... Gi meg styrke! Marcel Duchamp er kongen av billed- og modellkunstens dadaisme, Pink Floyd er de ubestridte herskerne av musikkens dadaisme - en dadaisme mer perfekt enn jeg trodde var mulig. Tidenes beste låt fra tidenes beste album.

Tusen takk til alle dere som har fulgt bloggen min i adventstiden, noe som ifølge den skjulte telleren min er 100 unike mennesker daglig. Jeg håper dere har kost dere med en god sang daglig og fått et lite innblikk i musikksmaken til en særing. Ha en velsignet jul!


onsdag 23. desember 2009

23. desember

2. Simon & Garfunkel - The Boxer

Paul Simon skrev denne sangen i en periode hvor han fikk hard kritikk for sin musikk. Han mente at han ble behandlet urettferdig av flere musikkjournalister og mener at han selv er The Boxer i denne sangen. Og for tredje dag på rad kommer det Bibelreferanser inn i bildet: "Seeking out the porer quarters" og "Workman's wages" er uttrykk Simon kom frem til mens han tenkte på sangen og leste i Bibelen som lå i skuffen på et hotellrom de var på under en turné. Selve innspillingen av denne låta alene tok over 100 timer. En av grunnene til dette er de velkjente "trommeslagene" i refrenget. "Trommeslag", ja. Det er ingen skarptomme man hører, det er lyden av en kjetting slått mot et betonggulv på et tomt lager.

Jeg er kanskje kontroversiell igjen, men det driter jeg i. Dette er en sang som har betydd enormt mye for meg: Om jeg har følt meg ensom eller ikke hatt det bra på en eller annen måte, har jeg hørt på denne sangen. På en eller annen måte har det gjort meg så mye bedre. Jeg har ingen logisk forklaring på dette, det nærmeste jeg har kommet det er at teksten så smått kan relatere til slik man føler seg noen ganger. For meg er denne sangen en vidundermedisin og er for meg det fremste eksemplet på hvor mye en sang alene kan bety for mitt eget vedkommende. Subjektiviteten lenge leve, likeså denne sangen!