søndag 10. februar 2008

En liturgisk blogg

It's a new world - it's a new start
It's alive with the beating of young hearts
It's a new day - it's a new plan
I've been waiting for you
Here I am

Kjære bloggleser. Nåde være med deg og fred fra meg og den gode makt du tror på.
Du leser denne bloggen fordi du av en eller annen grunn interesserer deg for hva jeg skriver. Jeg ønsker derfor å begynne denne bloggen med å si beklage alt det tilsiktede og utilsiktede dumme jeg har gjort mot deg.

Unnskyld.

Kjære familiemedlem, vis nåde.
Kjære venn, vis nåde.
Kjære øvrige, vis nåde.

Jeg er veldig glad i dere og vil dere i grunn bare godt. La det skje.

Nå er jeg på den syvende dag i Førde og skal nå videre til Oslo. Jeg håper det blir bra og givende.

La oss høre noe fra uken som har gått.
På mandag hadde vi LUDUS, som direkte oversatt fra latin betyr "Det lekende menneske". Det går ut på å ha diverse idrettsrelaterte leker og små konkurranser hvor det å få vært i aktivitet og ha det gøy står i fokus. Med omlag 20 fremmøtte ble det også rom for en liten innebandyturnering. Da sa Espen: Det essensielle er ikke å ha vunnet, men å ha kjempet med ære. Vi tapte stort.

We are all the winners, we are all the best
Att vi ska stå tillsammans, det betyder mest
Det kan aldrig regna, ridån går aldrig ner
We are all the winners och det betyder mest
We are all the winners, we are all the bes
t

La oss høre enda mer fra uken som har gått.
På fredag hadde jeg en utrolig god konsertopplevelse. Foran et fantastisk publikum hadde vi vår hovedkonsert. Det var med både ståpels og klump i halsen man tok innover seg den utrolige atmosfæren. Men med et falt mørket over oss. Jeg har i grunn ikke pepling på hva som skjedde, men lyset begynte å funke igjen etterhvert, så vi fikk fullført. Ståpelsen og klumpen var tilbake likeledes gleden av å kjenne at man var med på noe som virkelig hadde en mening.

Men her komme me

de umulige
hånd i hånd med
de utrolige
Me skal få te det umuliga
og me må gjørr det utroliga

Jeg har fått en ny fascinasjon: Rullebånd. På flyplasser som Gardermoen og Kastrup er det flust av disse. Følelsen av å gå i et naturlig tempo og bevege seg unaturlig fort er ganske besettende. Det er faktisk så besettende at man vil gå tilbake og ta seg en ny tur på rullebåndene. Da oppstår det derimot et problem: Det er ikke på alle steder det går rullebånd begge veier. Da må man gå på vanlig granittbelagt gulv tilbake. Det er en ferd som tar langt lengre tid enn hva det gjør å gå på rullebåndet. Og slik er det med livet og. Om man velger den raskeste og enkleste vei her i livet, kan muligheten for å gå tilbake og prøve å gjenta noe igjen bli svært liten fordi det blir en enda lengre vei tilbake. Man kan ikke stoppe opp på et rullebånd, du vil fortsette å bevege deg relativt fort. Man kan stoppe opp på et gulv. Lev livet på gulvet. Behold muligheten til å stoppe opp og se deg tilbake. Det kan være noe du har glemt. Det er så mye verre å klare å hente det igjen om du velger rullebåndet, flyterminalers svar på det enkle liv.

And after all the violence and double talk
Theres just a song in the trouble and the strife
You do the walk, you do the walk of life

Da er det på tide med noen kunngjøringer.
- Bussen til Oslo går i kveld (søndag) en eller annen gang
- I Oslo vil det de første to ukene gå i studier
- Etter det venter en team-periode i Oslo-området
- Dagens offer kan settes inn på
8200 01 98427.

Nå er det ofring. Sett inn penger.
Måtte pengene komme frem dit de skal og skape det de er ment til å skape. Om det skjer ofte nok, blir verden et så fantastisk mye bedre sted.

Heal the world
Make it a better place
For you and for me
And the entire human race
There are people dying
If you care enough
For the living
Make a better place
For you and for me

Nå er det mat. Jeg skal ikke gjøre noe stort nummer utav dette, bare bruke en klisjé: Vær glad for at du har mat på bordet, spis med takknemlighet. Det er en god klisjé for den er veldig sann. Les det en gang til og tenk på hva som faktisk ligger i det. Vær glad for at du har mat på bordet, spis med takknemlighet.

To everything, turn, turn, turn.
There is a season, turn, turn, turn.
And a time to every purpose under heaven.
A time to gain, a time to lose.
A time to rend, a time to sow.
A time for love, a time for hate.
A time for peace, I swear it's not too late

Ha en god dag videre, gjør ditt for å skape og bygge.

Vi vil høre tell på Jorda
Høre Jordas egen sang
Som vi har mista, vi har glemt
Skjønt vi sang den sjøl en gang


For de som synes at dette virker sært, henviser jeg til http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=9267 hvor du finner forklaringen på hvorfor dette innlegget er som det er. Jeg har gjort mitt ypperste for å ikke være spottende, er kristen selv, og om du finner meg spottende, har du min mest oppriktige beklagelse og jeg mottar gjerne henvendelser om så skulle være tilfelle.

5 kommentarer:

Anonym sa...

Kreativt, Espen, kreativt! Blir kommentarene da den påfølgende "blogg-kaffen"? ;)

Anonym sa...

Jeg ble så klart nysgjerrig av tittelen "liturgisk blogg", og kjære venn - du har allerede fått både nåde og tilgivelse.

Jeg regner med det liturgiske dekkes av poesien og oppbyggningen i dagens blogg?

Tarmine sa...

hahaha!
Tar litt creds for den her bloggen altså!
(Men bare litt)
Arti ;D

Tarmine sa...

Og ja, Eva. Jeg vil mene det samme som deg. Dette må jo bli blogg-kaffe med kaker og boller og koselig snakk om uka som har gått og hva en skal gjøre i neste uke og sånt.

Mari Clementine sa...

Du e en vis mann, Espen. Det hadde æ ikke trudd.. Eller.. Jo :p

Uansett; det va en fin bloggtekst:)