Småbyidyll, seminarer og kontraster

Once Upon a Team er i Seelow, en liten tysk by helt øst i Tyskland, på grensen til Polen. For de spesielt interesserte så kan det nevnes at Seelow var den første byen som ble tatt av russerne når de gikk inn i Tyskland i 1945. De allierte led store tap her, men seieren her ble inngangsbilletten til å komme seg inn til kjernen av det tredje riket: Berlin.

Men sånn angående at Seelow ligger rett ved grensa til Polen: Vi har fått vårs et par turer dit. Selve følelsen av å dra til Polen... Helt sinnsykt. Man merket forskjellen praktisk talt idet man passerte grensestolpa. Jeg tror mange har noen tanker om Øst-Europa og at kårene der tilhører noe som kan virke fjernt fra den kulturen vi kjenner til, til tross for at det ligger veldig nært oss. Inngangen til Polen bekreftet for min del at disse tankene ikke er der uten grunn. Den første turen gikk til en praktisk talt spøkelsesby som i dag kun består av ruiner etter at den ble bombet under den forbaska verdenskrigen som herja i Europa i 40-åra. Den andre turen gikk til et polsk marked. Det var en spesiell opplevelse. Utallige kryss og ganger i et overbygd marked som stort sett bestod av enkle og til dels lugubre boder som solgte tobakk, hagenisser og klær med imiterte brands. En ting som ble veldig sært, sett i et litt historisk perspektiv, var at i en av bodene solgte de Thor Steinar-klær. Det er et merke som nazistene har trykket til sine fo bryst. Naziklær. I Polen. Landet som ble hardest ramma av nazismen under den tidligere nevnte krigen. For en absurd kontrast.

I kveld hadde teamet en fantastisk flott opplevelse. En konsert sammen med Ten Sing Seelow med stinn brakke her på det lokale CVJM-huset gav virkelig et kick for videre arbeid med Ten Sing. Vi fikk virkelig se at vårt arbeid i løpet av denne uka hadde betydd noe, Ten Singerne kosa seg, det samme gjorde publikum, stemninga var upåklagelig og alt var egentlig bare fryd og gammen. Masse fryd og masse gammen.

Nå på søndag, som skrivende stund er i dag, skal vi til Berlin og være der en uke. Det blir spennende. Det blir litt vemodig å forlate Seelow, men samtidig merker man at det holder med en uke på et sted. Man får et tydelig inntrykk av ting og får lagt ned et tydelig arbeid samtidig som man ikke blir for lei av å være der.

Nå kaller senga, deretter hovedstaden. :)

Steve walks warily down the street,
With the brim pulled way down low
Ain't no sound but the sound of his feet,
Machine guns ready to go
Are you ready, Are you ready for this
Are you hanging on the edge of your seat
Out of the doorway the bullets rip
To the sound of the beat

Another one bites the dust
Another one bites the dust
And another one gone, and another one gone
Another one bites the dust
Hey, I'm gonna get you too
Another one bites the dust