5004 Bergen

Om du har fulgt med på bloggen min en liten stund, har du fått et lite møte med Helena (vlog fra 1/03-08, red anm.). Hvorvidt dette er et møte som beskriver Helena fullt ut, er noe jeg velger, for Helenas (gode) navn og rykte å frastå fra å kommentere. Uansett, Helena er nå offisielt blitt min samboer for neste år. Etter å ha blitt oppringt mandag i forrige uke av en særdeles hyggelig dame fra Boliggruppen som fortalte oss om en snerten leilighet i Bergen sentrum, har Helena og jeg, i hvert vårt land, samarbeidet om å sanke all info om dette stedet. Var det virkelig så bra som det så ut til? Med hjelp fra vår gode felles venn Anders som var på visning og sendte oss bilder derfra, var Helena og jeg samstemte: Dette var en alle tiders leilighet som vi virkelig hadde interesse av. Så, etter å ha meldt vår seriøse interesse, satt et risky ultimatum med tanke på leieperiode (grenser for hvor lenge vi kan betale for før studielånet vårt kommer) fikk jeg i dag det gledelige budskapet fra damen i Boliggruppen: "Eieren har gått med på å leie den ut fra 01.07." Så, kjære leser, fra og med 01.07.08 har Espen adressa Strandgaten 193, 5004 Bergen. For en utrolig glede og lettelse det var.

Så, første steg gjennomført. Så var det leien. Den er høy, ikke noe å legge skjul på der. En vesentlig sum penger må ut hver måned og selv om Statens Lånekasse, som jeg har begynt å stifte bekjentskap med i år, er en velsignelse for oss studenter, er leien så stor at om man vil leve på annet enn havregryn og vann så kreves det at man jobber på si. Det å kombinere studier og arbeid ser jeg på som en utfordring, da det er en ny situasjon for meg som vanligvis er kjent med å jobbe noen timer søndag morgen og få bøttevis av helge- og helligdagstillegg. Men alvorlig talt, det med å jobbe og studere samtidig har så mange klart før meg og mange gjør det fortsatt, så det skal virkelig ikke være noe stort problem. Utfordring, derimot? Ja, absolutt. Det er som sagt nytt for meg.

En annen ting er byen. Jeg har valgt Bergen som min studentby. Håpet er at jeg trives så godt der at jeg iallefall skal ta en bachelor i byen, altså bo der i minst tre år. Noen av de menneskene jeg setter mest pris på å kjenne studerer i Bergen. Jeg liker Bergen som sted. Jeg liker ikke Oslo som sted. Jeg synes ikke Oslo er en god by å oppholde seg i over lengre tid. Jeg synes ikke engang det var noe særlig å bo på en folkehøgskole i den byen i en knapp måned. På den annen side kjenner jeg litt til Oslo og vet at det er en by med mange ting som betyr mye for meg, ikke minst et stort KM-miljø. Det bor også så mange mennesker i Oslo som jeg setter ubeskrivelig pris på. Venner fra videregående, familie og ikke minst: De aller, aller fleste i Ten Sing Norway skal studere i Oslo. Tanken på ikke kunne omgåes mange av disse neste år... Det er virkelig ikke gøy. Jeg hater den tanken og gruer meg til den blir en realitet. Den tid, den sorg. Selv om man ikke ser mennesker, vil kontaken være der. Det blir bare ikke det samme.

Det er to måneder igjen av Ten Sing Norway. De skal nytes til det fulle.