torsdag 19. november 2009

Skulderputer, veldedighet og catering

Forresten, glem den overskriften, den har ingen relevans.

Lenge siden sist jeg oppdaterte bloggen nå. Ting går stadig godt for seg i Oslo, om man ser bort fra en dose svineinfluensa for noen uker siden. Jeg bikka lett 40 i temperatur og dro en tur på legevakta. Lang kø. Jeg besvimte på venteværelset og kom med det 20 plasser fram i køen. Fikk tilogmed resept på tamiflu. Har tatt vare på pakka som et minne, også kølappen min fra legevakta.

Eksamen om en knapp måned. Jeg er stressa med tanke på lesing, noe som gjør det vanskelig å lese. Kanskje jeg kan ta en annen variant siden jeg gå på teologi og bare be til Gud om at all kunnskap bare skal komme til meg? Det er i grunn ikke en så halvgæren idé om man ikke tar med det med kunnskapens tre og slangen og syndefallet og den rekka der i betraktningen. Pluss at jeg tror det er for trivielt å be om. Vi får starte med mat til alle og gode nok ressurser til å kunne drive planeten vår videre.

For noen uker siden hadde jeg også gleden av å være statist på en Golden Goal-innspilling. For de innvidde: Rekonstruksjonen var Knut Anders Fostervold sin helt utrolige filming i (god) etterkant av et lite dask i ansiktet.



Så, nyhet om bloggen: I ÅR ER DET JULEKALENDER PÅ BLOGGEN MIN. Noen dager før 1.desember skriver jeg hva temaet er, men blant de som besøker kommerse blogger (sånn som meg) som gjerne lover premier for den minste ting, er min kalender premieløs, konkurranseløs, men veldig kosefylt. Har til og med tenkt å legge litt flid i den. Så, håper du følger den og kommer med kommentarer og innvendinger på den. Jeg kan si såpass at det absolutt er en julekalender som åpner for diskusjon.

Utover det så burde jeg sove nå. Nættæ.

torsdag 15. oktober 2009

Nerd.

Jeg er nerd. Eller, jeg er jo ikke det, da. Men nå føler jeg meg litt som det. Det er ca. 100 stykker på KRLE-grunnfaget og det er forelesning om 2 minutter. Vi er 4 stykker i rommet.

fredag 9. oktober 2009

Nobels fredspris

Jeg leste nyheten om at Nobels fredspris gikk til Obama med stor overraskelse, men så lenge Siv Jensen er misfornøyd så skjønner jeg at Nobel-komiteen har gjort det rette valget.

Gratulerer, Obama. Og for all del: Takk, Siv.

tirsdag 6. oktober 2009

Krystallklare dager...

...ja, nå er det høst. Det er første linjen i den første sangen jeg kan huske at jeg lærte på barneskolen. Å kalle en høst i Oslo for krystallklar er vel alt annet enn sant. Nå regner det og ting er i grunn bare grått. Det er nesten så man helst ikke vil se ut, det føles stort sett bare nedslående å se at ting kan være så monotont og trist. Det er vel kanskje naturlig også: Det er blader som skaper fargene om høsten og det finnes ikke så mange trær i Oslo by. Det som allikevel er deilig med høsten her, er det deilige kuldedraget. Det er så skjønt å kjenne at kulda noen ganger biter deg litt i nesa. Selvfølgelig går det an å snakke stygt om kulda også, men det blir for galt. Kulda er hjertelig velkommen i disse klimaendringstider. Alt i alt er det bare fargene jeg savner nå. Utover det er livet i Oslo om høsten helt topp.

onsdag 30. september 2009

Filmanbefaling. Varm.



Et must for alle som liker The Beatles. Og hvem gjør vel ikke det?

tirsdag 22. september 2009

MF-studenter


Check out tha stødimejts!

lørdag 12. september 2009

Velg:09 - Del 2

I dag var det et mildt sagt yrende liv på Karl Johan. Mine to favorittsunnfjordinger og jeg tok oss turen ned og var først vitne til taler fra Christian Tybring-Gjedde, Carl I. Hagen og Siv Jensen. Altså, vi lever i et land med valgfrihet og det takker jeg min skaper for, men vær så snill, kjære deg: Hold deg unna Fremskrittspartiet. Samtlige taler var preget av sinne og bitterhet overfor den sittende regjeringen og kjørte den mest populistiske linjen jeg noensinne har vært borte i innenfor politkken - kun avgiftskutt og strengere innvandring stod i fokus. Jeg ble nær sagt fysisk kvalm av å høre på det. Og, ja, jeg er nok bokstavelig talt farga av mitt politiske syn, men å gå over til å høre på Kristin Halvorsen etterpå var som balsam for sjelen. Man kan kritisere regjeringen for mye, det kan jeg godt være den første til å si, men en sittende regjering må tale mye mer nøkternt da de i motsetning til et parti som har vært konstant i opposisjon kjenner til realitetene her i landet. Etter Kristin Halvorsen gikk turen rett videre til Jens Stoltenberg, også en ganske så god tale. Helge og jeg lekte så pressefotografer og fotfulgte Stoltenberg en god stund. Med unntak av at en livvakt etterhvert ble litt irritert på meg, gikk det helt fint. Og dagen bød absolutt på noen gode bilder.

All ære til Hanne


Carl peker og er sinna


Siv måler verferd med FrP i regjering


En veldig sur fyr og flotte ungdommer


En pen finansminister


En engasjert finansminister


Ntåååå


Jens deler ut rose



Jens deler ut enda en rose



Jens!


Jens og Helge. Et fantastisk bilde.


Jens og Espen.