For to år siden tok jeg et emne som omhandlet kristent ungdomsarbeid med et særlig fokus på forskjellene mellom de forskjellige bevegelsene og organisasjonene. Å se hvor stort spenn det er i holdning og verdigrunnlag, var noe som i stor grad gjorde at jeg innså hvor forskjellige kristne organisasjoner er. Hva hver organisasjon står for, kan man diskutere opp og ned i mente - personlig kan jeg ikke stå 100% inne for noen enkelt kristen organisasjon sine synspunkter. Poenget er at for meg var dette en veldig god åpenbaring - studiet fortalte meg at det mangfoldet vi har i dag er noe man må erkjenne og jobbe ut i fra. Som et stolt statskirkemedlem som er aktiv i både KFUK-KFUM og Navigatørene med litt fartstid i NLM og Norges Kristelige Studentforbund kan jeg også med en noe økumenisk tyngde påstår at denne vidtfavnende kristendommen er noe også et parti som KrF bør strebe etter å erkjenne og jobbe ut i fra. Personlig mener jeg at Inger Lise Hansen med sine utspill har truffet spikeren på hodet her - for første gang har jeg fått øynene opp for KrF som et reelt alternativ for meg som ung og kristen.
Debatten som hersker både her og i enkelte kristne miljøer, føler jeg at ofte tar en feil retning. Saken har en tendens til å gå fra prinsipp til person, noe f.eks. innslaget i Dagsrevyen 06.02 viser. For det dette i bunn og grunn handler om, er spørsmålet som dette innlegget er titulert med: Hva er kristne grunnverdier? Det er da hele essensen om denne debatten skal ha en progresjon enten den ene eller andre veien. Min mester, venn og frelser, taler veldig tydelig om det største budet i loven i Matt 22:
Da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på saddukeerne, kom de sammen. Og en av dem, en lovkyndig, spurte for å sette ham på prøve: «Mester, hvilket bud er det største i loven?» Han svarte: «'Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.' Dette er det største og første bud. Men det andre er like stort: ' Du skal elske din neste som deg selv.' på disse to budene hviler hele loven og profetene.»
Eller er det mer komplisert enn det mesterens ord rommer? Finner man de kristne grunnverdiene bedre i visjoner og formålsparagrafer til én enkelt kristen organisasjon? I et enormt spekter av folk som tror på, frykter og elsker Gud til tross for ulike bibelsyn og en annen miljøbakgrunn enn andre kan ikke jeg skjønne annet enn at Jesu ord her forteller oss vår sanne oppgave som kristne. Som Carolyn Arends synger: They'll know we are christians by our love.
For meg er dette de kristne grunnverdiene - og for å sette dette på spissen overstyrer dette ethvert flisespikkenede argument i homofilidebatten, Israelsdebatten og mang en annen merkelig debatt vi kristne tidvis murer oss inne med.