1. Pink Floyd - Comfortably Numb
Roger Water, som skrev teksten til denne sangen, har fortalt at han ble inspirert til å skrive den etter å ha opplevd at det å være påvirket av sterkere stoffer gav ham dem samme følelsen han hadde når han var et lite barn og hadde feber. Mer konkret går dette tilbake til når Water fikk hepatitt rett før Pink Floyd skulle på scenen under en konsert i Philadelphia og han fikk en dose av et middel som Water selv mente kunne drept en elefant. Stoffet var et muskelavslappende middel som fjernet smertene. Han kjente ingenting og det var for Waters en stor lettelse. Han var blitt comfortably numb.
For meg var det aldri noen tvil, denne sangen går hinsides alt annet jeg har hørt. Harmonien mellom tekst og melodi gir meg gåsehud hver gang jeg hører denne sangen, tekster treffer på en eller annen merkelig måte godt og gitarsoloene... Gi meg styrke! Marcel Duchamp er kongen av billed- og modellkunstens dadaisme, Pink Floyd er de ubestridte herskerne av musikkens dadaisme - en dadaisme mer perfekt enn jeg trodde var mulig. Tidenes beste låt fra tidenes beste album.
Tusen takk til alle dere som har fulgt bloggen min i adventstiden, noe som ifølge den skjulte telleren min er 100 unike mennesker daglig. Jeg håper dere har kost dere med en god sang daglig og fått et lite innblikk i musikksmaken til en særing. Ha en velsignet jul!
for 4 år siden
3 kommentarer:
Ein verdig vinnar, og inga overrasking slik sett!
Likevel trur eg eg kunne vore meir samd med lista som heilheit om du døpte den: Det beste frå 1965-1985 ;)
U2 ikkje representert på ei slik liste? Tja, smak og behag, men dei er eit av dei største banda som har vore, og særleg dei siste 20 åra!
Meget bra valg. Jeg hadde rett ang. gruppe, men ikke melodi.
Og det er to andre grupper som burde vært foran, men de er dog med på lista.
Fantastisk låt. Etter mye sære greier (som jeg for ordens skyld har latt vær å kommentere) var dette virkelig en lettelse. Hurra!
Legg inn en kommentar