Krystallklare dager...

...ja, nå er det høst. Det er første linjen i den første sangen jeg kan huske at jeg lærte på barneskolen. Å kalle en høst i Oslo for krystallklar er vel alt annet enn sant. Nå regner det og ting er i grunn bare grått. Det er nesten så man helst ikke vil se ut, det føles stort sett bare nedslående å se at ting kan være så monotont og trist. Det er vel kanskje naturlig også: Det er blader som skaper fargene om høsten og det finnes ikke så mange trær i Oslo by. Det som allikevel er deilig med høsten her, er det deilige kuldedraget. Det er så skjønt å kjenne at kulda noen ganger biter deg litt i nesa. Selvfølgelig går det an å snakke stygt om kulda også, men det blir for galt. Kulda er hjertelig velkommen i disse klimaendringstider. Alt i alt er det bare fargene jeg savner nå. Utover det er livet i Oslo om høsten helt topp.