du som sanke' lyst og glede
for å holda smerten nede,
du som jage itte vind
Du som tror du vokse' uden
tab, du som aldri tar ein sjanse,
men må holda dødens skanse,
mens din livslyst tørke' inn...
Alt som kan gje glede har ein
spire te et savn...
La solen seila øve himmelen,
på sleb e' alltid nåttå med.
Om glede snart må viga plass for sorg,
e' begge frukt av same store tre...
Du som tror at himmelen blir te'
i ditt eget skjøre hjerte,
uden gråd og fødselssmerte,
må ha glømt ka glede e'
3 kommentarer:
Det var et fint dikt =)
Denne var nydelig, skjør og fin. Tok den til meg
Et utrolig dikt, Espen! Hvem har skrevet det? Vi trenger en sånn påminnelse i livet vårt noen ganger. Gleder meg til torsdag!
Klem og god helg til deg.
Legg inn en kommentar