><>

Jeg er kristen. Jeg tror at Gud skapte jorden og at evolusjon og skapelsesberetningen er to sider av samme sak. Jeg tror at Jesus døde på korset for å frelse oss og at den hellige ånd er noe som bor i oss, vi må bare søke det og lære å leve med det for å komme til troen på Gud. Det er noe jeg ikke er redd for å si og jeg er så stolt av å være kristen at jeg har vanskelig for å uttrykke det. Mange vil nok si at min tro er en følge av oppveksten min, med troende foreldre og en far som attpåtil er prest. Jeg kjøper ikke den. Det har jo sine fordeler at man ikke blir uglesett hjemme for det man tror på, men jeg har ikke regnet meg som virkelig troende før for knappe 5 år siden, da jeg gikk i 10.klasse. Jeg tror at min utvikling som kristen etter dette har 99% å gjøre med personlige erfaringer, opplevelser og tanker som ikke er direkte tilknyttet familielivet. Skeptikerne kan heller få beholde den siste prosenten til de formålene de vil bruke den til.

Som følge av min tro har jeg nå gjort noe jeg har vurdert å gjøre lenge, helt siden jeg så at Kirsten hadde et lite symbol som fortalte omverdenen hva hun tror på. At Ingerid noe senere fulgte Kirstens eksempel gjorde vel avgjørelsen bare lettere. Det jeg har gjort er rett og slett å få en tatovering av en ichthys.

Ichthys er også kjent som Jesus-fisken, et av de eldste kristne symbolene. Flere steder i evangeliene henvises det til fisk. To fisker var i kompani med fem brød det som utgjorde et måltid som mettet 5000. Mange av Jesu disipler var fiskere. Men først og fremst kaller Jesus på noen av sine disipler ved å si: Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere. Dette kan regnes som et sitat fra noe av "rekrutteringen" Jesus foretok. En rekruttering med et overordnet mål å samle alle sjeler inn til Gud, verdens skaper og allmektige kraft, og sikre de evig liv gjennom troen. Jeg synes dette er en helt fantastisk sterk symbolikk.

Jeg har fortsatt ganske lyst til å bli journalist. Som en nøytral part bør ikke det grunnleggende verdisynet komme for tydelig frem, det kan både overtolkes og mistolkes. Derfor har jeg fått den tatovert på ankelen. Det er noe jeg bærer med meg, men som ikke alltid er synlig av praktiske årsaker. Det betyr ikke at jeg ønsker å skjule den så veldig. Akkurat nå har jeg bare lyst til å vise den til alle jeg ser, jeg er mektig stolt over den.

Og det tror jeg at jeg kommer til å være resten av livet mitt.