Lottejenta

Nå på lørdag, mens jeg var på et kjempemessig UV-treff, skjedde det noe trist her i leiligheten i Bergen. Det skjer ting som er mange dimensjoner mer tragisk, det er det liten tvil om. Allikevel var det veldig trist for oss som bor her: Lotte, vår russiske vinterhvithamster og venn, ble funnet død. Hun ble funnet inne i huset sitt, hvor hun lå som om hun sov. Med øynene lukket og forlabbene i kors hadde hun takket for seg uten at vi vet hvorfor. Vi har mistet en buddy, en liten humørklump som det var kjempefint å ha rundt seg når man kom hjem. Det er litt merkelig å sitte i sofaen og vite at det ikke er et lite dyr som vil prøve å krabbe oppover leggen min. At døren til rommet mitt kan stå åpen uten fare for at en hvit dott piler inn der er også vemodig å vite.

Lotte ble bare 9 og en halv måned. Ikke engang for en hamster er det en respektabel alder. Men selv om hun slukket lyset og gikk i pennalet tidlig, levde hun livet fullt ut mens hun hadde muligheten. Hun hadde på dagtid hele stua å være i, hu skrensa når hun skulle skifte retning, elsket å klatre opp leggene våre, hoppet gjerne ned fra spennende høyder og var uten tvil en veldig aktiv hamster. Så jeg har en liten tanke som jeg synes er ganske fin: Jeg ser for meg Lotte pile inn i et hamsterdødsrike, hoppe lite elegant over den evige avgrunn, komme seg inn perleporten, ta en skrens idet hun svinger opp mot hamsterslekta si før hun utbasunerer: Wow, for et liv!

Hvil i fred, lille venn. Arvtageren din har mye å leve opp til.


Lotte Agurk - 25.12.07- 04.10.08