Bare bok gjør ingen klok.

Den tjuesjette maidagen i 2008 ble en dag som satte et viktig punktum for meg når jeg en dag skal omskrive hele livet mitt til en tabloidisert selvbiografi - den tredje eksamenen på seks dager ble fullført. Jeg får si som jeg har sagt til en del, at hvis Høgskulen i Volda lar meg få E, altså bestått, på dagens eksamen, som var i Bibelen – Tekst og Tolkning, så har de like mye miskunn som Vårherre. Uansett, jeg kan få én stryk og allikevel stipend, så jeg ser positivt på det. Jeg hadde lest i underkant lite (les: altfor lite) til denne eksamenen, men for å sitere Fork. 1,18: ”Den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.” Jeg liker ikke å ha det vondt. Punktumet er altså det at alle eksamener er fullført, kun en koselig 3000-ordsoppgave igjen.

.

Men ikke før var dette punktumet satt, så startet en ny setning. Jeg ringte til en Meny-butikk i Porsgrunn jeg skulle ringe opp angående sommerjobb fordi sjefen skulle se på saken over helga. Det hadde han visst ikke gjort. Følgende samtale utløper seg så:
Sjefen: ”Ja, det er Doksrød, ikke sant?”
Espen: ”Ja, det er vel det.”
Sjefen: ”Jåda, stemmer.”
*tastetrykk høres hos sjefen*
Sjefen: ”Når var det du ønska sommærjobb?
Espen: ”15.juni til 25. Juli”
Sjefen: ”Ja, det går nok ikke...”
Espen: *blir litt skuffet inni seg fordi han er lei av å leite etter jobb*
Sjefen: ”...for 15. Juni er en søndag. Du har sommærjobb frå å me mandag 16.juni”
Espen: *hopper stillestående opp og ned på lette tær mens han forsøker å holde fatninga*
Så da var det problemet løst. Jeg har sommerjobb fra og med 16.juni, jeg får betalt husleie og depositum til Bergen og hos MENY får du frihet til å velge det som passer deg best i et stort og mangfoldig vareutvalg. Det betyr at du eksempelvis kan velge mellom tomater med forskjellig smak og anvendelse, mellom friske og tørre urter med forskjellig aroma til forskjellig bruk.

En ny setning, denne gangen foreløpig uten punktum

Alt dette skjedde samme dag som jeg klarte å sparke en ball 25 meter opp i lufta og en god del meter framover. Det førte meg ut på en joggetur som ledet meg til 3 gamle tsjekkiske damer som lukte gress og gav meg ballen tilbake. I min målestokk tre store begivenheter på en dag. Har en følelse av at min biografi ikke blir noen bestselger.

Snart i mål

Ah, 2 eksamener nede, 1 igjen. Det går seg overraskende fint til :)

Nervioso, nerveux, nervoso, zenuwachtig, 緊張, 緊張しがちです!!!

Jeg siterer Wikipedia:
"Eksamensangst er en debiliterende tilstand som inntrer i forkant av eksamen eller annen form for testing av ferdigheter.

Symptomer er en tvangsmessig trang til å gjøre hva som helst annet enn å lese effektivt og forberede seg til eksamensdagen. Alternative aktiviteter er f.eks.: TV, Internett, unødvendig rengjøring/rydding (sortering av mediesamling i alfabetisk rekkefølge) eller grundig utførelse av andre prosjekter som har måtte vente i lang tid, og som uten god grunngiving blir prioritert mer enn forberedelser."

Jeg har virkelig eksamensangst. Men jeg rydder ikke, da. Det er tydeligvis et aldri så lite sunnhetstegn. På den annen side sitter jeg å skriver blogg nå. Det burde jeg virkelig ikke.

(eks)Amen.

Maidagene i Tsjekkia

Det har gått noen uker siden jeg har fått tilgang og tid til å skrive her. Siden siste innlegg, som ble skrivd i Tsjekkia, har vi vært i Slovakia en uke før vi dro tilbake i Tsjekkia og møtte resten av Ten Sing Norway, et trivelig gjensyn. Vi dro så til Ceska Petrovica (med diverse knødler og tødler over enkelte bokstaver), en bygd med 130 innbyggere. De 8 dagene vi var der gikk stort sett med til avslapping og bittelitt lesing (først og fremst studier av forsiden av lærebøkene i mitt tilfelle). Det var herlig å slappe av etter en hektisk team-periode, men man kunne fort føle seg litt vel isolert der. Stedet bød på en landhandel som var oppe omlag 2 timer daglig og en slags fest natt til 1.mai hvor de brant et par hekser. Heksene var to pinner med en sokk på. Vi tok oss også den friheten å ta en tur til Polen. Eller, det vil si, en grensestolpe ble funnet, så vi gikk til den og gikk litt fram og tilbake mellom Tsjekkia og Polen. Det har i grunn en aldri så liten underholdningsverdi å stå med beina i hvert sitt land.

Nå på tirsdag ankom vi Litomysl (noe knødling der og), en by på rundt 10.000 innbyggere. Her bor vi i borggården til et slott, ganske så upåklagelige fasiliteter, i grunn. Stedet har en gigantisk park det er herlig å ligge i når sola er synlig. Hele rammen er veldig idyllisk, men eksamenspeset er et kapittel for seg. Ja, sant å si er det altfor mange kapitler. Det er i skrivende stund en uke til første eksamen. Ambisjonene er ikke på topp, heller ikke motivasjonen. Sånn sett så er jeg i harmoni. Eller?

Jaja, det får bære eller briste.