Kalenderens Takk og Farvel

Når er det egentlig lengst til nyttår? Er det 1.januar eller er det 2.juli, når man er så langt fra nyttår man kan komme på kalenderen. Veien er lang uansett om man går tilbake til fjoråret eller ikke kan vente på et nytt år og en ny start. Jeg tror i grunn det siste. Det er i skrivende stund 321 dager til 2009 og det finnes fortsatt de som møter hverandre med "Godt nytt år!". Året er altså såvidt i gangen, vi er i oppstartsfasen, og man stadig si at som følge av det nye året skal du NUH starte på ny frisk med hva du måtte ønske. Det er stadig ikke for seint å kalle det et nyttårsforsett.

Det å gå inn i et nytt år, noe vi for alvor har gjort nå, er noe som er tøft for noen og befriende for andre. Noen ser på dette som en mulighet til å starte på nytt, andre ser på det som et lite lyspunkt før den mest monotone tiden av året kommer over dem. En som man derimot kan garantere at har det godt akkurat nå, er dagskalendere, kalendere hvor man river av en lapp for hver dato som forekommer. De er store og flotte nå. Men hvordan føler en slik kalender seg på nyttårsaften? Bestefar jobbet nattskift på Hydro. Han skrev et dikt hvor han prøvde å sette seg inn i kalenderens situasjon.

Kalenderens Takk og Farvel
Jeg hang her på veggen så tykk og så frodig,
med farger i rødt og i sort.
Jeg følte meg sterk og jeg følte meg modig,
nå er jeg snart revet bort.

Januarstarten, å, jeg husker vel den -
det begynte med rødt skal du vite.
Da var det så mange lapper igjen,
så at jeg mistet en – det betydde så lite.

Våren, den er vi alle så glad i -
himmelen skinnende blå og blank,
men når det led mot slutten av mai,
begynte jeg sannelig å føle meg slank.

Og så var vi fremme ved midtsommerkvelden
med bål og med folk på galeien,
men jeg magredes fortsatt og sa til meg selv,
at her er det noe i veien.

Sommeren gikk og høsten kom,
og jeg ble mer ribbet og plukket,
men fortsatt hang jeg der stille og from,
aldri hørte noen jeg mukket.

I slutten av desember henger jeg naken -
du kan tro det er guffent og koldt,
med bare et stykke kartong under baken,
og jeg som begynte så stolt.

Nå håper jeg på en ørliten takk
før de meg i papirkurven sender,
for ingen kan bli så ribbet og blakk,
som en gammel og utbrukt kalender.

Olav Doksrød