Julepyntodyssèer

Så kom skriveånden (eller skrivehånden) over meg igjen. Julepynt er som oftest fint å se på, men tenker man over at det ligger mange historier bak noe av denne pynten?

Bestefar laget for 50 år siden et kvadratisk hus på 0,8 kvadratmeter. Det var av tre med ekte tapet og gulvbelegg. Fasaden var enkel, men innbydende. Små modellmøbler ble satt inn sammen med noen nisser. Han hadde laget sitt første nissehus. Nå holder han vel på med nr.40, om jeg ikke tar helt feil, 39 av disse er laget siden 1988. Her i huset har vi 3 stykker, 2 av disse, mitt og Hanna sitt, danner en nisselandsby på ca. 150 nisser. Det er utrolig sært, men en fantastisk tradisjon her hjemme. Fundamentet er husene som bestefar har laget, resten er vår egen kreativitet og interesse i nissebyen. Og den er så absolutt til stede.

Byen til Hanna og meg og en detalj fra huset mitt

Jeg stod å ventet på bussen i vårres. Det var eksamensdagen i norsk hovedmål og hjernen min var i grunn ikke tilstede før en bil med en tilhenger full av søppel plutselig braser forbi. Alle verdens tilfeldigheter ville ha det til at det da datt av en juletrekule som landet rett ved føttene mine. Jeg plukket den opp og tok vare på den og istedet for at den mest sannsynlig havnet på søppeldynga, henger den nå på juletreet vårt. Hvorfor i all verden kaster folk en juletrekule som er helt flott og dermed øker produksjonen av det? Skal vedde på at personen som gjorde det er utrolig nøye med å skru av lyset når han går ut av et rom for å prøve å skape et bedre miljø. Dobbeltmoralske hykler.

Fin juletrekule som
er sikret en fremtid

For noen år siden solgte Kirkens Nødhjelp flagglenker med verdens flagg på. Vi kuttet øyeblikkelig ut å ha norske flagg på treet. For hva skal et juletre utstråle? Nasjonalistisk identitet? Eller et lite kunstverk som faktisk virker innbydende på andre enn bare de aller nærmeste? Julen er høytiden for kjærlighet og tro, troen på en bedre verden og troen på forening. Jesus er verdens frelser, noe jeg synes flagglenken symboliserer på en utrolig sterk måte.

Velkommen, du som vi ser
så gjerne med julelys og
all verdens flagg

En engel og en stjerne. De virker kanskje helt ordinære, som sammensatt glass laget på et juleverksted, men sannheten er så utrolig brutal at det er vanskelig å innse det. De er laget av glass som er funnet etter krigshandlinger i Betlehem. De er farget og holdes sammen av kobber som har den samme historien. Hvem vet hvor glasset kommer fra? Er det biter fra et knust vindu eller kanskje det er fra et par briller som et sivilt offer mistet under kamphandlingene? De er nå satt sammen til to mektige symboler: En stjerne som ledet mektige mennesker til en frelser og en engel, Guds sendebud, som fortalte helt ordinære mennesker et fantastisk budskap som en gang for alle forandret jorda vi lever på.


For et øyeblikks tid skal du knele, for fred på den fredløse jord
Dine døgn skal du vie til kampen mot bomber og krig og mot mord.
Det er menneskets fremtid det gjelder, til sist vil du kanskje forstå,
I en stall i en fattigslig vugge, du hører Guds hjerte slå.