Julepyntodyssèer

Så kom skriveånden (eller skrivehånden) over meg igjen. Julepynt er som oftest fint å se på, men tenker man over at det ligger mange historier bak noe av denne pynten?

Bestefar laget for 50 år siden et kvadratisk hus på 0,8 kvadratmeter. Det var av tre med ekte tapet og gulvbelegg. Fasaden var enkel, men innbydende. Små modellmøbler ble satt inn sammen med noen nisser. Han hadde laget sitt første nissehus. Nå holder han vel på med nr.40, om jeg ikke tar helt feil, 39 av disse er laget siden 1988. Her i huset har vi 3 stykker, 2 av disse, mitt og Hanna sitt, danner en nisselandsby på ca. 150 nisser. Det er utrolig sært, men en fantastisk tradisjon her hjemme. Fundamentet er husene som bestefar har laget, resten er vår egen kreativitet og interesse i nissebyen. Og den er så absolutt til stede.

Byen til Hanna og meg og en detalj fra huset mitt

Jeg stod å ventet på bussen i vårres. Det var eksamensdagen i norsk hovedmål og hjernen min var i grunn ikke tilstede før en bil med en tilhenger full av søppel plutselig braser forbi. Alle verdens tilfeldigheter ville ha det til at det da datt av en juletrekule som landet rett ved føttene mine. Jeg plukket den opp og tok vare på den og istedet for at den mest sannsynlig havnet på søppeldynga, henger den nå på juletreet vårt. Hvorfor i all verden kaster folk en juletrekule som er helt flott og dermed øker produksjonen av det? Skal vedde på at personen som gjorde det er utrolig nøye med å skru av lyset når han går ut av et rom for å prøve å skape et bedre miljø. Dobbeltmoralske hykler.

Fin juletrekule som
er sikret en fremtid

For noen år siden solgte Kirkens Nødhjelp flagglenker med verdens flagg på. Vi kuttet øyeblikkelig ut å ha norske flagg på treet. For hva skal et juletre utstråle? Nasjonalistisk identitet? Eller et lite kunstverk som faktisk virker innbydende på andre enn bare de aller nærmeste? Julen er høytiden for kjærlighet og tro, troen på en bedre verden og troen på forening. Jesus er verdens frelser, noe jeg synes flagglenken symboliserer på en utrolig sterk måte.

Velkommen, du som vi ser
så gjerne med julelys og
all verdens flagg

En engel og en stjerne. De virker kanskje helt ordinære, som sammensatt glass laget på et juleverksted, men sannheten er så utrolig brutal at det er vanskelig å innse det. De er laget av glass som er funnet etter krigshandlinger i Betlehem. De er farget og holdes sammen av kobber som har den samme historien. Hvem vet hvor glasset kommer fra? Er det biter fra et knust vindu eller kanskje det er fra et par briller som et sivilt offer mistet under kamphandlingene? De er nå satt sammen til to mektige symboler: En stjerne som ledet mektige mennesker til en frelser og en engel, Guds sendebud, som fortalte helt ordinære mennesker et fantastisk budskap som en gang for alle forandret jorda vi lever på.


For et øyeblikks tid skal du knele, for fred på den fredløse jord
Dine døgn skal du vie til kampen mot bomber og krig og mot mord.
Det er menneskets fremtid det gjelder, til sist vil du kanskje forstå,
I en stall i en fattigslig vugge, du hører Guds hjerte slå.

En tanke fører til en refleksjon. Så vet vi det.

I 1.klasse på videregående sa kontaktlæreren min noe jeg aldri kommer til å glemme. Ja, når jeg tenker meg om, sa han mange ting jeg aldri kommer til å glemme, men mye av dette egner seg ikke i denne bloggen. Uansett, før eksamen sa han: "Tenk alltid på HVORFOR." Om det var fordi jeg som følge av den setningen kasserte mi første toppkarakter noensinne at jeg til enhver tid har disse ordene i bakhodet, veit jeg ikke. Alt jeg veit er at jeg har det. Alt handler om hvorfor, hver eneste lille ting. Det gjør at jeg tenker kanskje litt mer enn hva som er normalt og hva som er sunt. For det er virkelig ikke sunt. Man får aldri gjort seg opp noen mening. I det øyeblikket man tror man vet svaret, har man ikke peiling på det opprinnelige spørsmålet. Det har sine fordeler og, men det er litt frustrende. Man sitter igjen med en totalt blottet evne til å kunne si "Ja" eller "Nei" med punktum etter og x antall ord som egentlig ingen behøver å kunne. Grunnen til en noe sein oppdatering gir seg altså selv: Hvorfor? Jeg tenker for mye. Derfor.

En ting er å tryne seg inn på et rom for så å svime av fordi hjernen din ikke hæler å bli aktivisert før hanen galer. Det kan jeg fint leve med, det er noe som jeg ser på som helt naturlig. Å derimot stå opp ti på halv ni, kle på seg, kaste litt vann i ansiktet for å ikke se ut som en odobenus rosmarus, møte verden og morgendisen med et smil og troppe opp i tide på en morgensamling, DET er det mest sinnsyke jeg kan tenke meg. Altså, man skal ikke undergrave verdien av Händels "Messias", det er et storslått stykke som er fantastisk til kirkecanto. Men å stå opp for å høre et foredrag om dette halv ni?

Morratrynet Andreas har levd med siden august. Jeg beundrer Andreas. Han er tålmodig.

Det er mulig jeg på grunn av mitt fravær på morgensamlingene (som tilhører en ytterlighet jeg karakteriserer som 'fatalt høy') at jeg ikke har et godt nok inntrykk av disse samlingene, men jeg har en følelse av at det er en viss hold i min teori. La oss liste den opp på en systematisk og oversiktlig måte:
1. Morgensamling, altså en samling om morgenenen, hva burde den har som mål? Jo, legge et grunnlag for resten av dagen, å faktisk våkne.
2. Våkner man av et foredrag om Händels Messias? Både ja og nei. Målgruppen for dette foredraget kan defineres på mange måter, men ikke generelt folkehøgskoleungdommer.
3. Hvordan er da motivasjonen for å stå opp? "Stå opp fordi du må stå opp." "Stå opp for å få noe skikk på deg selv og få i deg en teskje mer selvdisiplin." Joda, det er jo en viss logikk i det, forsåvidt, og jeg kan gladelig innrømme at jeg er et B-menneske, men på den annen side: Om valget er å ligge i senga og sove eller sitte på en stol å sove, hva er mest komfortabelt?
4. Torsdagssamlingene er et hederlig unntak. Da går det på ren latskap. Bortsett fra nå på torsdag. Da gikk det på rent blodtap.

Det er nok en viss fare for at dette er siste oppdatering før jul. Derfor er dagens lille sangutdrag fra en ganske ukjent julesang jeg lastet ned for et par år siden ved en ren tilfeldighet. Budskapet er enkelt og stort.

Den herligste lovsang på jorder i klang
Da utover Bethlehem englene sang
Det herligste lys som i verden man så
Det lyste i krybben der Jesus lå

God jul (: