Dramatiske dager.

Dager preget av svulstige tragedier og komedier er til ende. Iallefall fiktivt sett. Tre dager proppa av improvisasjon, frysøvelser, dramastykker dypere enn Marianergropen og et utall latterkramper. Hvorvidt vi nå er klare for Nationaltheatret, er jeg i grunn ikke helt sikker på. Men en ting er sikkert: Vi har lært nok til å underholde og belære folk i enkle dramaleker som er fantastisk morsomme om de er godt utført. Det er givanes og flott.

Utover det så fortsetter det så smått med ganske festlige språkproblemer. Her om dagen spurte jeg en danske om jeg kunne låne sykkelen hans. Joda, det kunne jeg godt, han skulle bare hente det, sa han. Jeg trodde 'det' var sykkelnøkkelen, men det var en pakke Prince mild. "Hva? Sygel? Jeg trodde du sa sigaretter." Så, jada.

I morgen er første dag i vår første studieuke. Det blir spennende. Musikk og drama i kristeleg ungdomsarbeid er faget. Hjernen og ørene er klare for to intense foredragsdager. Men da trenger man søvn. Dagens tekst (jøss, det her høres nesten litt liturgisk ut) er hentet fra Tennessee Ernie Ford sin kanskje største hit, Sixteen Tons, som ble utgitt i 1955. Så får vi da inderlig ikke håpe at studiene blir like harde som I-personen i denne sangen, en kullarbeider som for lengst har gitt opp The American Dream. Huvast.

I was born one mornin' when the sun didn't shine
I picked up my shovel and I walked to the mine
I loaded sixteen tons of number nine coal
And the straw boss said "Well, a-bless my soul"

You load sixteen tons, what do you get
Another day older and deeper in debt
Saint Peter don't you call me 'cause I can't go
I owe my soul to the company store