Ich bin eine kleine... eeeh... Biber?

Hast du etwas zeit fur mich dann singe ich ein lied fur dich von neun und neunzich luft ballons auf ihrem weg zum horizont denkst du vielleicht grad an mich Dann singe ich ein lied fur dich von neun und neunzich luft ballons und das sowas von sowas kommt.



ich bin Schnappi, das kleine Krokodil
Komm aus Ägypten, das liegt direkt am Nil
Zuerst lag ich in einem Ei
dann schni-,schna-,schnappte ich mich fre




In deinen augen steht so vieles, was mir sagt.
Du fhlst genauso wie ich.
Du bist das mädchen, das zu mir gehört,
Ich lebe nur noch fr dich.



Tyskland, landeplagenes rotfylling, here I come!
So long, mum (I'm off to drop the bomb)

Min egen frie tanke.

Jeg våknet en natt av en underlig drøm
det var som en stemme talte til meg
fjern som en akademisk strøm-
og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?

"Nå må du velge, ja, nå må du velge
Tiden har løpt, det må skje
I løpet av denne tid
Hviken studieplass vil du bemanne?
Når fristen er her, har du rømt landet."

Hele hjernen er full
Hva vil jeg egentlig gjøre?
Jeg kan ikke mine tanker høre
De roper og alt blir no' tull

Jeg vet ikke selv hva som ligger og venter
Hvem er jeg? Hvem blir jeg? En haug elementer
som blander seg sammen - alt blir et kaos
Hva med Afrika-studier i Laos?

Jeg, medias venn
Er det min skjebne å føre med penn
Det som skjer?
Kritisk dekke hver sak, eller blir jeg au pair?
Tvilsomt, det siste, med et alibi
Jeg skal da studere og merke jeg vokser
Kanskje jeg ender med teologi
Med pensum om Jesus som fyller opp bokser?

Jeg sa: "Det er journalist jeg skal være"
Lenge sa jeg det, men kan min stolthet fortsatt bære
Når jeg sier: Jeg vet ikke, det er mye jeg vil
Før jeg tar turen oventil

Jeg kan ikke åpne studiekatalogen
Og innse at jeg leser den virkelige prologen
Til tiden da jeg går fra ung til eldre
Jeg hører de høye poenggrenser gneldre
Jeg kan ikke sitte trygt i mitt hjem
Og si: "Det er folk som må jobbe, stakkars dem!"
Jeg kan ikke lage mitt eget kontinent
Og ende opp som sosialklient
Jeg tenker med siste hjernecelle
At til nøds kan jeg satse på det audiovisuelle.

Tilgi om jeg skulle slå totalt om
Å velge å bistå ved krig, sult og flom
Å dra for å gi de en hjelpende hånd
Å hindre at nøden får sterkere bånd
Ja, tilgi meg om jeg løfter blikket
Og ser ut på det vi vet, dog vi skjønner det ikke.

Du vet at kontorrotter trengs i dag
Men det er ikke mitt arbeidsgrunnlag
Jeg blir oppglødd av tenking og engasjement
Å vandre en livsvei, så ta et sprang.

Jeg kjenner min indre bevissthet gnage
Jeg ønsker meg heltemot, tro og ære
Jeg merker jeg ønsker meg folk å belære
Det samme spørsmål kommer: Hva er faget?

Nå skal jeg ut i en skur av tanker
Og ende opp der hvor hjertet mitt vanker
Og blomstre for det jeg velger å gjøre
Jeg vet det er noe jeg skal tilhøre

Skjønner jeg det ikke, er det da for sent?
Er en halvhjertet glede det jeg har fortjent?
Jeg tror på alles fremgang, min egen er med
Jeg vil ende et sted hvor jeg selv kan se
At jeg er en del av et levende virke
Morgenbladet, Leger Uten Grenser eller Den Norske Kirke?

Så hvisker mitt indre - "Hvis du på meg hører
jeg er den fremste av alle provokatører,
Velg selv, nå er alle dine ark blanke
Du er nå din egen frie tanke."

Jeg famlet i mørke, og fikk den idèen
Av meg selv sittende på den kafèen
Jeg hadde kjent til i mange år
Et stamsted i byen hvor studiet mitt rår

En tanke var fullført og tvilen slo til
Er det jeg søker det jeg nettopp vil?
Det nærmer seg nådeløst tiden og jeg
Vet enda ikke hva det skal bli av meg

Jeg tenkte: Jeg må i hjertet mitt vanke
For jeg er nå min egen frie tanke.

Espen Dahlgren Doksrød
- fritt etter Arnulf Øverland

Alt jeg sier er sitat.

Nok en gang skal konseptet "Blogging i de små timer" testes ut.
Jeg kan jo begynne med en liten liste.
Tidspunkt: Rundt 1 natt til søndag
Hvor: Eidanger Prestegård
Form: Comfortably numb? Nei, altså, jeg er litt langsliten, men det er utrolig deilig å slappe av nå.
Fremtidsplaner: Ferie! Iallefall et par uker. O, salige stund.

Nå tenker jeg som Derek Vineyard fra American History X: "Someone else has already said it best." Så nå følger noen sitater som virkelig er noe å tenke over.

"Jeg har sagt det tusen ganger før, og nå sier jeg det for tredje og siste gang." Denne uttalelsen kom Kjell Magne Bondevik med på en pressekonferanse angående sitt personlige syn på homofili. Altså, det er ikke barebare å kombinere uttrykk med fri dagligtale. Jeg skulle beskrive at det fullt av skiløpere på vidda i en skoleoppgave i fjor. Jeg skrev at vidda var bedekket av skiløpere. Wops.

"Vennligst informer troppene umiddelbart om at all kommunikasjon er brutt sammen." Dette ble skrevet i en tegneseriestripe av serietegnere Ashleigh Brilliant. Det minner meg i grunn om tiden når vi hadde ISDN og trengte spesialdriver for å komme på nettet. Jeg kom meg ikke på nettet, for jeg hadde ikke den driveren og ringer Telenor. Svaret jeg får er at "Den driveren kan du laste ned fra våre hjemmesider. På internett." For å komme på internett måtte jeg altså gå på internett, laste ned en driver og dermed kom jeg på internett. Det blir som et gangestykke som er dømt til å mislykkes. Sånn som 2*0*2. Det blir 0.

"Jeg oppfant Internett." Al Gore sa det. Jeg sier: Gratulerer og takk, men pokker, du kunne prøvd å få til en løsning uten de forbaska driverne.

"Tidens lotteri trekkes hver morgen. Den heldige vinner er den som overvinner seg selv og står tidlig opp." Hvem som sa det, er ukjent, og det er like greit, for om jeg hadde visst hvem det var, hadde jeg kaldkvelt vedkommende mens jeg på en retorisk kald måte forklarte hvor inn i hjertens uenig jeg var.

Til slutt vil jeg avslutte med et sitat jeg ikke er helt sikker på hvor kommer fra, men selve definisjonen må være det nærmeste man kommer det ultimate mislykkede liv. "Hans liv var et sorgens kapittel i glemmeboken." Stakkars fyr.

Det var dagens lille vandring i sitatenes verden. Vi avslutter med en sangtekst i dag. Det er lenge siden og da blir det jo ekstra koselig.

Dette er en sang jeg lærte på barneskolen om det å nyte den norske naturen med ski på beina.

Jeg snører min sekk
Jeg spenner mine ski
Nå lyser det så fagert i heien
Fra ovnskroken vekk
Så glad og så fri
Mot store, hvite skogen
Tar jeg veien

Ski? Møkkasang.


Fred ut.

Sofistikerte og oppadkommende samboere