Vida no oeste

Snart greskeksamen...

2011-05-03T10:37:00.003+02:00

...og da håper jeg ikke at sensor er like krass som det Microsoft Word er.

En oppdatering

2010-11-08T17:42:00.004+01:00

Beklager lite aktivitet på bloggen. Jeg studerer, jobber og reiser litt for tiden. Sånn er livet mitt nå. Eller, akkurat nå, sånn mer konkret, kan livet beskrives i bildet under.

Lev vel.

Berre eit sjølvmål

2010-06-19T00:58:00.002+02:00

Fotball-VM i 94,
vart spelt i USA,
ein brukbar mesterskap,
men ikkje alt gjekk like bra.
Norge sleppte inn mål,
me vart skuffa, eg og far,
og då Colombia sleppte inn eit,
skaut dei Andreas Escobar.

Stakkars Escobar,
han var ein gasta kar,
berre synd han laga sjølvmål
og stakk innom på ein bar.
Ein plass nedi Colombia,
dei hadde nattklubb og ein bar,
og utanfor på gata
låg ein blodig Escobar.

Det er tøft å vera keeper
når ballen er så hard,
og hardt var også skotet
som trefte Escobar.
Sjå Escobar i vegen,
sjå skallen med eit hål,
fordi han sette ballen
inn i eige mål.

Så når du lagar sjølvmål,
då må du vera vár,
spring heim igjen til stova,
spring heim igjen til far.
Men har du ikkje far,
har eg kun eit svar,
er du frå Colombia,
ikkje gå på bar.

Jon Hjørnevik

Noe man ikke ser i Oslo

2010-06-13T00:04:00.001+02:00

En mor med sin få dager gamle rådyrkalv. Sånt ser man i sin egen hage i Porsgrunn.

Snart eksamen...

2010-05-31T14:09:00.003+02:00

...og da er det viktig med relevante og akademiske tankekart.

Heisann!

2010-05-12T22:30:00.000+02:00

Jeg skal flytte. Gjett hvor!

Store, viktige og verdensomfattende endringer i Espens liv - du er med på å påvirke og jeg beklager for øvrig at denne overskriften ble noe lang.

2010-05-04T18:23:00.001+02:00

Bør jeg anlegge bart?

Kjør debatt.

Ntåå

2010-03-02T14:27:00.002+01:00

Når man sitter på lesesalen med knusktørr litteratur...

...skal det ikke så mye til for å bli glad for de små, nære ting.

Hva er kristne grunnverdier?

2010-02-08T09:58:00.004+01:00

Å si at debatten raser i KrF er en språkklisjé til den store gullmedaljen, men ganske så treffende for tiden. Utad, blant kristne og generelt politisk engasjerte, kan man vel også si at debatten rundt Inger Lise Hansen sine utspill raser. Mindre Israelsvennlige? Positivt innstilt til homofile ekteskap? Fjerne KrFs kristne bekjennelsesparagraf? En liberal holdning til Vinmonopolet?

For to år siden tok jeg et emne som omhandlet kristent ungdomsarbeid med et særlig fokus på forskjellene mellom de forskjellige bevegelsene og organisasjonene. Å se hvor stort spenn det er i holdning og verdigrunnlag, var noe som i stor grad gjorde at jeg innså hvor forskjellige kristne organisasjoner er. Hva hver organisasjon står for, kan man diskutere opp og ned i mente - personlig kan jeg ikke stå 100% inne for noen enkelt kristen organisasjon sine synspunkter. Poenget er at for meg var dette en veldig god åpenbaring - studiet fortalte meg at det mangfoldet vi har i dag er noe man må erkjenne og jobbe ut i fra. Som et stolt statskirkemedlem som er aktiv i både KFUK-KFUM og Navigatørene med litt fartstid i NLM og Norges Kristelige Studentforbund kan jeg også med en noe økumenisk tyngde påstår at denne vidtfavnende kristendommen er noe også et parti som KrF bør strebe etter å erkjenne og jobbe ut i fra. Personlig mener jeg at Inger Lise Hansen med sine utspill har truffet spikeren på hodet her - for første gang har jeg fått øynene opp for KrF som et reelt alternativ for meg som ung og kristen.

Debatten som hersker både her og i enkelte kristne miljøer, føler jeg at ofte tar en feil retning. Saken har en tendens til å gå fra prinsipp til person, noe f.eks. innslaget i Dagsrevyen 06.02 viser. For det dette i bunn og grunn handler om, er spørsmålet som dette innlegget er titulert med: Hva er kristne grunnverdier? Det er da hele essensen om denne debatten skal ha en progresjon enten den ene eller andre veien. Min mester, venn og frelser, taler veldig tydelig om det største budet i loven i Matt 22:

Da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på saddukeerne, kom de sammen. Og en av dem, en lovkyndig, spurte for å sette ham på prøve: «Mester, hvilket bud er det største i loven?» Han svarte: «'Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.' Dette er det største og første bud. Men det andre er like stort: ' Du skal elske din neste som deg selv.' på disse to budene hviler hele loven og profetene.»

Eller er det mer komplisert enn det mesterens ord rommer? Finner man de kristne grunnverdiene bedre i visjoner og formålsparagrafer til én enkelt kristen organisasjon? I et enormt spekter av folk som tror på, frykter og elsker Gud til tross for ulike bibelsyn og en annen miljøbakgrunn enn andre kan ikke jeg skjønne annet enn at Jesu ord her forteller oss vår sanne oppgave som kristne. Som Carolyn Arends synger: They'll know we are christians by our love.

For meg er dette de kristne grunnverdiene - og for å sette dette på spissen overstyrer dette ethvert flisespikkenede argument i homofilidebatten, Israelsdebatten og mang en annen merkelig debatt vi kristne tidvis murer oss inne med.

En liten oppdatering

2010-02-07T17:40:00.001+01:00

God tittel, ikke sant? Kreativ og god.

Uansett, jeg vil bare si en ting:

JEG DIGGER INGER LISE HANSEN!

Fred ut.

15 minutes of fame

2010-01-05T02:46:00.003+01:00

2008

2009

Hva bringer så 2010?

Florø!

2009-12-29T07:06:00.001+01:00

I dag skal jeg til Hanne. Hu har et skikkelig langt skjerf.

24. desember

2009-12-24T06:00:00.002+01:00

1. Pink Floyd - Comfortably Numb

Roger Water, som skrev teksten til denne sangen, har fortalt at han ble inspirert til å skrive den etter å ha opplevd at det å være påvirket av sterkere stoffer gav ham dem samme følelsen han hadde når han var et lite barn og hadde feber. Mer konkret går dette tilbake til når Water fikk hepatitt rett før Pink Floyd skulle på scenen under en konsert i Philadelphia og han fikk en dose av et middel som Water selv mente kunne drept en elefant. Stoffet var et muskelavslappende middel som fjernet smertene. Han kjente ingenting og det var for Waters en stor lettelse. Han var blitt comfortably numb.

For meg var det aldri noen tvil, denne sangen går hinsides alt annet jeg har hørt. Harmonien mellom tekst og melodi gir meg gåsehud hver gang jeg hører denne sangen, tekster treffer på en eller annen merkelig måte godt og gitarsoloene... Gi meg styrke! Marcel Duchamp er kongen av billed- og modellkunstens dadaisme, Pink Floyd er de ubestridte herskerne av musikkens dadaisme - en dadaisme mer perfekt enn jeg trodde var mulig. Tidenes beste låt fra tidenes beste album.

Tusen takk til alle dere som har fulgt bloggen min i adventstiden, noe som ifølge den skjulte telleren min er 100 unike mennesker daglig. Jeg håper dere har kost dere med en god sang daglig og fått et lite innblikk i musikksmaken til en særing. Ha en velsignet jul!

23. desember

2009-12-23T06:00:00.002+01:00

2. Simon & Garfunkel - The Boxer

Paul Simon skrev denne sangen i en periode hvor han fikk hard kritikk for sin musikk. Han mente at han ble behandlet urettferdig av flere musikkjournalister og mener at han selv er The Boxer i denne sangen. Og for tredje dag på rad kommer det Bibelreferanser inn i bildet: "Seeking out the porer quarters" og "Workman's wages" er uttrykk Simon kom frem til mens han tenkte på sangen og leste i Bibelen som lå i skuffen på et hotellrom de var på under en turné. Selve innspillingen av denne låta alene tok over 100 timer. En av grunnene til dette er de velkjente "trommeslagene" i refrenget. "Trommeslag", ja. Det er ingen skarptomme man hører, det er lyden av en kjetting slått mot et betonggulv på et tomt lager.

Jeg er kanskje kontroversiell igjen, men det driter jeg i. Dette er en sang som har betydd enormt mye for meg: Om jeg har følt meg ensom eller ikke hatt det bra på en eller annen måte, har jeg hørt på denne sangen. På en eller annen måte har det gjort meg så mye bedre. Jeg har ingen logisk forklaring på dette, det nærmeste jeg har kommet det er at teksten så smått kan relatere til slik man føler seg noen ganger. For meg er denne sangen en vidundermedisin og er for meg det fremste eksemplet på hvor mye en sang alene kan bety for mitt eget vedkommende. Subjektiviteten lenge leve, likeså denne sangen!

22. desember

2009-12-22T06:00:00.002+01:00

3. The Beatles - Let It Be

John Lennon var veldig skeptisk til denne sangen fordi han følte at den referte til kristendommens Jomfru Maria - John Lennon tok som kjent avstand fra kristendommen. Det er dog ikke den Mary det synges om, det er moren til Paul McCartney som døde da Paul var 14 år. Han skrev sangen etter å ha hatt en drøm om henne. "Let it be" er essensen i det hun fortalte ham i drømmen. Beatles' siste slager kan også tolkes til å inneholde et ønske om forsoning mellom medlemmene i gruppa etter at de gikk hver til sitt.

Det finnes ikke en gruppe som har betydd mer for musikken enn The Beatles og det å velge en sang fra disse var vanvittig vanskelig. Denne sangen står allikevel for meg igjen som noe av essensen med The Beatles: Det er så enkelt, allikevel så fantastisk bra. Sangen brukes i nær sagt alle mulige tilstelninger og rommer mye uansett hvilken vinkel man ser den fra. Stor og enkel poesi kombinert med fantastiske musikere!

21. desember

2009-12-21T06:00:00.005+01:00

4. The Byrds - Turn! Turn! Turn! (To Everything There Is a Season)

Teksten er så å si direkte sitert fra Bibelen, fra Forkynneren kp. 3. Pete Seeger, som skrev denne sangen, sa at han ble forbløffet over Bibelen - han kunne ikke tenke seg en annen bok som rommet så mye visdom og dårskap på en og samme tid. Grunnen til at han skrev denne sangen var at utgiveren hans ikke ville gi ut protestvisene han skrev, det ble for ensformig. I fortvilelse over, i følge ham selv, utgiverens dårlige musikksmak trakk han en lapp ut av lommen sin som hadde nettopp teksten fra Forkynneren på seg. Han improviserte en melodi. Resultatet var denne sangen, som utgiveren elsket. Den ble først solgt til Limelights, deretter til The Byrds.

Det er kanskje litt kontroversielt å sette denne sangen så høyt oppe på lista. Å begrunne dette er heller ikke enkelt, til tross for at jeg er soleklar på at låta fortjener å få topplasseringen av de som ikke når pallen. Jeg er enig i at Bibelen i bokstavelig forstand inneholder både visdom og dårskap. Denne teksten er et utdrag som det absolutt er noe i - alt har sin tid. Den har et godt budskap. Uten noen form for et velformulert og godt presentert budskap hadde ikke denne sangen havnet så høyt oppe kun i egenskap å være fra en bok jeg setter min lit til i livet. Den improviserte melodien vitner om Seegers musikalitet og sangen står igjen som et fantastisk bevis på hvor mye musikk kan forsterke et budskap. Musikken forsterker dette så til gangs, den klarer virkelig å ta tak i den fantastiske allmenne humanismen i en særs fin bok.

20. desember

2009-12-20T06:00:00.001+01:00

5. Queen - Bohemian Rhapsody

Selve kompet på denne sangen gikk det veldig fort å få ned på notelinjene. Når det gikk på overdubbing og annen fiksing av denne komposisjonen, tok dette mange uker alene. Til slutt satt de igjen med 120 lag med lydspor - dette er i dag kjent som studioversjonen. Bryan May har fortalt at når Freddie Mercury viste frem denne sangen, ble gruppa mildt sagt forbløffet. En av uttalelsene fra et medlem May ikke ønsker å si navnet på var at "Vi er da ingen operagruppe!" Mercury svarte med: "Nei, det stemmer. Dette er en parodi på en rockeopera."

Dette er en episk rockesymfoni. Den er uten sidestykke noe av det mest fantastiske som har nådd mine ører. Mercury er, etter min menig, tidenes beste vokalist. Den merkelige sjangerblandingen som skjærer nytelsesfullt i trommehinnene... Det finnes ikke noe lignende.

19. desember

2009-12-19T06:00:00.000+01:00

6. Bob Dylan - Like A Rolling Stone

Bob Dylan er kjent for å lage ganske så lange sanger. Svært mange radiostasjoner spiller ikke sanger som varer mer enn 3 minutter, slik var det også når denne låta kom. I så måte ble den banebrytende: Med svært få unntak ble hele sangen spilt når en radiostasjon kjørte denne låta til tross for en varighet på over 6 minutter. Når man ser det med dagens briller, taler kanskje dette klart: Rolling Stone Magazine har denne sangen oppført som tidenes beste sang.

Poesi fra tidenes største musikkpoet. En så lang tekst, en så gjentakende komposisjon... Allikevel helt fantastisk. Dette er til å få tårer i øynene av.

18. desember

2009-12-18T06:00:00.000+01:00

7. Michael Jackson - Man In The Mirror

Siedah Garret skrev brorparten av denne sangen etter en idé hun fikk når hun så sitt eget ansikt i et av speilene i bilen sin. Denne sangen har et veldig klart budskap: Om det skal skje en forandring, må den begynne med at du gjør noe med det og ikke venter på at andre skal ta et initiativ. Sangen føyer seg inn i rekken av toppnoteringer Michael Jackson hadde i USA med låter fra Bad - tilsammen 5 låter fra skiva nådde toppen. Etterhvert i denne sangen kommer et kor med i sangen, et ikke hvilketsomhelst kor, men The Andrae Crouch Gospel Choir.

En fantastisk låt om solidaritet med utgangspunkt i en selv og hvor viktig man selv er for at noe skal kunne forandres til det bedre. Sangen får frem hvor godt det føles å utgjøre en forskjell samtidig som den tydelig tar for seg hvor lett man kan henge seg opp i sine egne tanker om hva som er best uten at man egentlig tenker stort lengre enn sin egen nesetipp. Halvannet døgn etter at Michael Jackson døde, ble denne sangen sunget på TT av 2000 mennesker. Det er en av de sterkeste opplevelsene jeg noensinne har hatt.

17. desember

2009-12-17T06:00:00.000+01:00

8. The Mamas & The Papas - California Dreamin'

I 1963 giftet Michelle (f. Holly Michelle Gilliam) seg med John Phillips, begge medlemmer av The Mamas & The Papas. De bodde i New York, den første vinteren Michelle opplevde utenfor California - en kald vinter selv til New York å være. Hjemlengselen til den sin varme hjemstat var tydelig, noe som endte med at John en natt skrev det første verset til denne sangen. Det andre verset skrev Michelle etter at John viste henne det første - få dager før hadde hun vært i St. Patricks Cathedral. Michelle var dypt fascinert av kirker og linjen "You know the preacher likes the cold" var en hyllest til den hjertelige mottakelsen hun følte det var når hun lukket opp en kirkedør og ble møtt av presten på stedet.

Kombinasjonen av hjemlengsel, søken etter dypere meninger i livet og et flott driv i sangen gjør dette til en evig klassiker som oser 60-tallet lang vei. Jeg merker at det å begrunne sangvalgene i det øvre sjiktet av denne lista ikke alltid er så lett. Min beste forklaring på dette er noe så klisjébefengt som at de treffer hjertet - noen ganger er det alt som skal til for at man skal kunne elske en sang. Jeg elsker denne sangen.

16. desember

2009-12-16T06:00:00.000+01:00

9. Bruce Springsteen - The River

Denne sangen er basert på en samtale Springsteen hadde med sin svoger. Han mistet jobben sin, men gjorde alt han kunne av lovlige ting for å kunne forsørge de. Hans livsglede og fraværende lyst til å klage gjorde dypt inntrykk på The Boss. Søsteren hans har også en sentral rolle, det forhastede bryllupet i er historien om hennes ødelagte tenår.

Dette er en svært god historie med en av de råeste stemmene verden har hørt. Hillside-preget av harmonikaen gjør denne sangen i mine ører nær og ekte. Sangen har den lille, udefinerbare nerven som gjør at dette er en legendarisk låt.

15. desember

2009-12-15T06:00:00.001+01:00

10. Eagles - Hotel California

Materalisme og overflødighet er temaene for Eagles' største hit gjennom tidene. Et band bestående av musikere fra middelklassen brukte termen Hotel California som sin forestilling av de høyere sjiktene i USA. Hva betyr the American Dream for overklassen? Eagles' formål med sangen var å sette lys på dette spørsmål, noe som de definerte som den mørke siden av the American Dream. Dette har dog ikke kommet så veldig godt til syne - sangen er fortolket på så vanvittig mange måter, til tider helt ihjeltolket, så flere av medlemmene av Eagles har uttalt at til tross for at sangen ble en hit, bommet de helt med sitt formål. Sangen ble kåret til årets Grammy i 1977, men de ville ta imot prisen - Don Henley, Eagles' største ansikt utad, trodde ikke noe på konkurranser.

Fortolk som du vil, men ikke vær uenig om at dette er et stykk svært godt produkt innenfor markedsgruppen sanger. Kjempedigg gitar, en spennede tekst og noe så sjeldent som en cliffhanger i slutten av sangen som man aldri får noe svar på. Finfint!

14. desember

2009-12-14T06:00:00.000+01:00

11. Jimi Hendrix - All Along The Watchtower

Sangen ble først skrevet og innspilt av Bob Dylan, Jimmy Hendrix stod for et cover som kom året etter Dylans. Hendrix mente at Dylans versjon var litt for sein og manglet et noe mer tungt preg som gjenspeilet teksten. Selv var ikke Hendrix noen stor fan av Dylans musikk, men han nær sagt tilba ham når det kom til budskapet: "Alle de som ikke liker Bob Dylans musikk, les tekstene." Han mente selv også at coveringen stod veldig bra til seg selv: "I likhet med Dylan kan heller ikke jeg synge helt normalt." Coveringen nådde toppen av listene i USA - den eneste låta Hendrix klarte dette med.

Dette er musikkoverleveringer mellom to giganter: Bob Dylans tekst tolket med stemmen og preget til Jimi Hendrix. Resultatet er en fantastisk fremførelse av en sterk tekst med sterke røtter i synsinntrykkene til begge disse legendene.

13. desember

2009-12-13T06:00:00.002+01:00

Jeg vil aller først benytte anledningen til å ønske min faste bloggjest, kritiker og far med bursdagen. Han blir 53. Gratulerer.

12. Scott McKenzie - San Francisco (Be Sure To Wear Some Flowers In Your Hair)

Dette var en nr. 1-hit i Storbritania og kanskje ikke så overraskende er det den nr.1-tittelen på øya som har hatt det lengste navnet noensinne. Dette er virkelig en av de fremtredende hippielåtene: Vi skal tilbake til 1967 og høre om nye forklaringer på eksistensen fra en hel generasjon. Blomstene du må passe på å ha i håret er viktig - vi er blomsterbarna.

Dette er kulturhistorie på et sølvfat. Hippiebevegelsens utblomstring kan med rette sies å bli beskrevet på den rosenrøde og harmoniske måten de ønsket å fremstå på. Teksten er veldig fortellende, melodien naturlig nok harmonisk og alt er egentlig bare fint og fint i denne sangen, som et barns juleglede. Dette er virkelig en sang man føler er skrevet med hjertet. Og det hjertet, det blomstrer. Håper ikke det var for mange ordspill som florerte her.

12. desember

2009-12-12T06:00:00.001+01:00

13. Beach Boys - I Get Around

Dette er kanskje den sangen på listen med enklest tekst: Velkommen til de problemfrie tenårene. Du har akkurat fått lappen og benytter det som et framifrå sjekketriks. Dette er den gruppas første låt som nådde toppen av listene i USA og også den første låta man kan si at de slo gjennom med i Storbritania.

Dette er feel good-musikk på sitt ypperste. Beach Boys' fantastiske musikalitet med sin flerstemte sang kombinert med en tekst det ikke koster en kalori å fordøye gjør dette til en maktdemonstrasjon om hvor mye musikalitet har å si: Teksten er ikke alltid så viktig, god musikk finnes like mye i stemningen som springer frem av det melodiøse.

11. desember

2009-12-11T06:00:00.000+01:00

14. Alice Cooper - Poison

Sangen handler om en å være dypt tiltrukket til tross for at man vet at det egentlig ikke er en veldig lur ting å være i akkurat det tilfellet. Det er et tydelig sadomasochistisk preg på sangen og handler alt i alt om transen og fantasivevet man kan havne i når man har en fascinasjon eller forelskelse for noen som man vet ikke er til det gode.

Dette er etter min menig Coopers signaturlåt. Den er rå i vid forstand - god låt som i motsetning til artisten er helt usminket. Jeg kan lett skjønne at sangen kan vekke avsky hos enkelte, men i mine ører blir Coopers stemme, sjangeren og teksten en eneste stor harmoni. Dette er en sang som man kjenner fra tåspissene og opp til issen - underforstått over hele kroppen.

10. desember

2009-12-10T06:00:00.006+01:00

15. The Clash - London Calling

I sterk kontrast til gårsdagens sang – dette er en låt som i bunn og grunn er en eneste stor utgreiing om forskjellige måter verden kan gå under på. Vokalist Joe Strummer hadde en fortid som nyhetsoppleser og mange av de apokalyptiske bildene som kommer frem i sangen er hentet fra domsprofetier han selv hadde vært med på å kringkaste. På slutten av hvert refreng blir det sunget at ”London is drowning and I, I live by the river”. Dette kommer fra en gammel engelsk historie om at hvis Themsen noensinne skulle gå over sine bredder, ville hele London bli lagt under vann. Og ja, Joe Strummer bodde ved Themsen – dog i en toppleilighet.

En bit herlig punk-rock med en alternativ tekst med veldig mange innfallsvinkler. Samtidig som den tar for seg flere alvorlige scenarioer, er den syrlig mot alle mulige dommedagsprofetier og får på en fiffig måte også frem noe humoristisk med alle disse problemstillingene. Det er en form for formidling som treffer meg midt i hjertet. En genial komposisjon med et superb anslag er med på å skyve den inn på topp 15.

9. desember

2009-12-09T06:00:00.002+01:00

16. Louis Armstrong - What a Wonderful World

Bob Thiele (pseud. George Douglas) skrev denne sangen som en motvekt til den spente politiske temperaturen i USA som følge av Vietnamkrigen og den kalde krigen. Denne skildringen av å sette pris på det vakre i de nærmeste omgivelsene var i utgangspunktet ikke noe som tok utgangspunkt i å bli en kassasuksess. Louis Armstrong fikk 250$ for å spille inn denne låta – pengene gikk til orkesteret. Sangen lå heller ikke an til å bli noe annet enn one by many fordi ABC Records, ansvarlig for utgivelsen i Statene, mente at sangen ikke holdt mål. Ikke før HMV Records i Storbritannia kunne melde om at sangen var blitt en gigantisk hit i England, slapp de sangen i USA.

Dette er poesi av høy rang sunget av en av de mest karakteristiske stemmene verden noensinne har hørt. At en jazzmusiker som Louis Armstrong faktisk synger en ballade så fantastisk, forteller at verden kan være sjeleglad for at Tony Bennett, som opprinnelig skulle synge den, valgte å stå over. Hjertelig takk, Tony.

8. desember

2009-12-08T06:00:00.001+01:00

17. Johnny Cash - Ring of Fire

I all hovedsak skrevet av June Carter, som Cash senere ble gift med. Sangen omhandlet på det tidspunktet den ble skrevet forholdet hennes til Johnny Cash hvor uttrykket ’ring of fire’ var en beskrivelse på hvordan hun følte forholdet var. Det reflekterte Cash sitt avhengighetsforhold til sterke stoffer og hans generelt flyktige livsstil. Hun skal ha skrevet sangen mens hun kjørte rundt en natt engstelig for fremtiden til sin kjære. Kort tid etter at hun skrev sangen, drømte Cash at han sang denne akkompagnert av et meksikansk orkester.

Denne sangen er noe av det sterkeste som noen gang er skrevet – en glad melodi som har en tekst som forteller om det ambivalente i forholdet mellom June og Johnny. Kjærlighetens styrke blir en viktig del av sangens underliggende budskap. Johnny Cash fikk sin største hit skrevet for seg – skrevet med hjertet til kvinnen han var gift med til døden skilte dem ad. Dette er dypt og legendarisk!

7. desember

2009-12-07T06:00:00.003+01:00

18. The Animals - The House of the Rising Sun

Dette er en amerikansk folkesang som forteller om et menneskes liv i New Orleans som det rett og slett går galt med. Det har vært mange spekulasjoner om hvilket hus som er The House of the Rising Sun. Det mest sannsynlige var et lite hotell som brant ned i 1822 som reklamerte med prostitusjon. Det lå i French Quarter, den eldste eksisterende bydelen i New Orleans og man kan med sikkerhet si at sangen stammer fra dette distriktet. Samtidig skal det sies at det finnes to versjoner av denne sangen – en for kvinner og en for menn. Har begge to opphavet fra samme sted? Eller er det hele ren fiksjon?

Å gjøre en cover av en låt er risikabelt, uansett hvor gammel den er, for man jobber ut i fra helt andre premisser enn om man skriver en sang selv. The Animals har her foretatt en genistrek – de beholder det tradisjonelle preget samtidig som de har enkelt selvkomponert arrangement. Med Eric Burdon sin bluesstemme er dette ikke noe annet enn covering på sitt aller ypperste.

6. desember

2009-12-06T06:00:00.001+01:00

19. Marvin Gaye - Let's Get It On

Sangen var opprinnelig ment som et slags ”religiøst ode” til livet, men ble omskrevet til et mer politisk budskap. Dette ble også forkastet – produsent Ed Townsend mente at Marvin Gaye sin unike evne til å få frem det romantiske og seksuelle i sin fremførelse av sanger skulle komme frem i denne sangen. Slik ble det også – alle Gayes hoder konsentrerte seg om sin 17 år gamle kjæreste, og senere kone under innspillingen av tittelsporet på hans tolvte studioalbum. Gaye var selv 34 år på dette tidspunktet.

En kompis av meg omtalte sangen som tidenes mest sexy låt. Jeg sier meg ikke uenig. Dette er uten tvil en låt man kan bruke de klisjébegrepene feel og flow om. Fremførelsen kan ikke kopieres eller forbedres av noen andre. Stemmen til Gaye harmonerer med musikken på en gåsehudfremkallende måte. I alle fall får jeg gåsehud. Får du?

5. desember

2009-12-05T06:00:00.002+01:00

20. Bon Jovi - Livin' on a Prayer

Etter at Livin’ on a Prayer var spilt inn, mente Jon Bon Jovi, vokalisten i bandet, at den ikke holdt mål. Gitarist Richie Samora klarte å overtale ham til å utgi sangen med betingelsen at den skulle spilles inn med et nytt arr. Sangen ble så populær at den toppet Billboard Hot-listen i fire uker. Jon Bon Jovi har i ettertid fortalt at inspirasjonen er hentet fra Reagans tankegang om å senke skattene for det rikeste for å åpne for nye investeringer. Resultatet er en tekst som omhandler et arbeiderklassepar som har en tøff hverdag i datidens USA som servitrise og havnearbeider.

Som den Ten Sing-gutten jeg er, er ikke denne sangen til å komme utenom. Høyhårrock på sitt ypperste og uansett hvor mye ihjelspilt og klisjébefengt denne låta er blitt, er det en viktig sang, og en av de første jeg som liten ung og uerfaren fjortis fikk gåsehud av. Digg.

4. desember

2009-12-04T06:00:00.004+01:00

21. Elton John - Goodbye Yellow Brick Road

En utpreget softrocklåt som enkelte kritikere mener er Elton Johns beste låt noensinne. Tittelen er en direkte henvisning til Trollmannen fra Oz. Hvor de følger en yellow brick road for å finne trollmannen for så å finne ut at de hele tiden har hatt hva de lette etter. Elliot Smith, en amerikansk musiker kjent for en svært røff livsstil, noe også levealderen hans tilsa, mente at dette var tidenes beste låt: "En gang hørte jeg på den konstant i 18 timer mens jeg spiste fleinsopp."

For min del har jeg aldri prøvd flein. Dette er rett og slett en av de første sangene jeg kan huske at jeg hørte. Den har i grunn vært med meg hele tiden, jeg har alltid likt den og stiller meg helt bak de kritikerne som mener at dette er Elton Johns beste sang.

3. desember

2009-12-03T06:00:00.004+01:00

22. Phil Collins - Another Day In Paradise

Sangen ble skrevet for å få et fokus på hjemløshet og hvor ignorant man kan være overfor de hjemløse. Sangen viste seg å bli en ubetinget suksess og var på verdensbasis den største hiten i 1989. På Billboard sin ranking over tidenes beste sanger innehar den 86.plass.

Phil Collins er ingen stor musiker. Jeg har ment det tidligere, men har innsett at det ikke er tilfelle. Han har rett og slett laget en del musikk som overhodet ikke er å regne som god. At han i tillegg elsker synth gjør ikke ting bedre. Men denne låta skiller seg radikalt ut fra mye han har gjort - det er ikke komposisjonen, som er helt ok, man tenker over. Det er en av tidenes beste tekster.

2. desember

2009-12-02T06:00:00.005+01:00

23. Metallica - Enter Sandman

Den instrumentale komposisjonen av Enter Sandman var det første som ble ferdig i produksjonen av plata Metallica. Det ble brukt destod lengre tid på finne ut av melodilinje og tekst, en prosess som ble svært omdiskutert i Metallica når James Hetfield, frontfiguren til bandet, kom opp med ideen om Enter Sandman. Han mente at låta i seg selv gikk fra å være idyllisk til å bryte ned alt sammen, noe han prøvde å illustrere ved å la tematikken i sangen være om den perfekte familie som opplever noe så grusomt som en krybbedød. Selve tittelen gjenspeiler dette på en svært kryptisk og bestialsk måte.

Uten tvil en av de mest spilte låtene på fest samtidig som det er en god metalkomposisjon. Introen og refrenganslaget kan langt på vei kalles genialt.

1. desember

2009-12-01T06:00:00.004+01:00

24. Deep Purple - Smoke on the Water

For temmelig nøyaktig 38 år siden, i desember 1971, holdt Deep Purple på å fullføre albumet Machine Head. Innspillingen foregikk i Montreux, i et bygg hvor Frank Zappa hadde konsert kvelden før albumet skulle spilles inn. Tilfeldighetene (?) ville ha det til at under Zappa-konserten begynte det å brenne og bygningen brant helt ned til grunnen. Inspirert av brannen og de påfølgende omstendighetene rundt innspillingen av albumet satte de tekst til Smoke on the Water - deres mest kjente låt noensinne.

Uansett hvor tilfeldig og merkelig det er at en av varemerkene til rocken har tittelen Smoke on the Water, står allikevel teksten noe tilbake for musikken. Det finnes knapt nok det mennesket som ikke har hørt riffet. Dette forteller oss at Ritchie Blackmore, daværende gitarist i Deep Purple, virkelig knakk en kode som gir denne låta nær sagt evig holdbarhet.

Adventskalender

2009-11-30T11:12:00.004+01:00

Vi skriver siste dag i november og adventstiden er i gang. Amasing hadde sin jubileumskonsert i går, en sann glede å se de nåværende opptre for så å selv være med på noen av slagerne våre. Gosj, jeg DIGGER Amasing. Og Ten Sing generelt.

Så, jeg lovte en presentasjon av adventskalenderen på bloggen min.

*trommevirvel*

Adventskalenderen er en topp 24-liste over tidenes sanger, i stigende rekkefølge. Visse regler skal følges:
- Sangene skal være av internasjonalt anerkjente band/artister.
- Hver gruppe skal kun være representert med én sang.
- Listen tar kun utgangspunkt i min egen mening, altså en tradisjonell subjektiv liste.

Hver dag blir en sang presentert. I tillegg til selve sangen kommer det litt om historien rundt den og min mening om hvorfor akkurat denne sangen fortjener en plass blant de 24 beste låtene gjennom tidene.

Skulderputer, veldedighet og catering

2009-11-19T00:46:00.003+01:00

Forresten, glem den overskriften, den har ingen relevans.

Lenge siden sist jeg oppdaterte bloggen nå. Ting går stadig godt for seg i Oslo, om man ser bort fra en dose svineinfluensa for noen uker siden. Jeg bikka lett 40 i temperatur og dro en tur på legevakta. Lang kø. Jeg besvimte på venteværelset og kom med det 20 plasser fram i køen. Fikk tilogmed resept på tamiflu. Har tatt vare på pakka som et minne, også kølappen min fra legevakta.

Eksamen om en knapp måned. Jeg er stressa med tanke på lesing, noe som gjør det vanskelig å lese. Kanskje jeg kan ta en annen variant siden jeg gå på teologi og bare be til Gud om at all kunnskap bare skal komme til meg? Det er i grunn ikke en så halvgæren idé om man ikke tar med det med kunnskapens tre og slangen og syndefallet og den rekka der i betraktningen. Pluss at jeg tror det er for trivielt å be om. Vi får starte med mat til alle og gode nok ressurser til å kunne drive planeten vår videre.

For noen uker siden hadde jeg også gleden av å være statist på en Golden Goal-innspilling. For de innvidde: Rekonstruksjonen var Knut Anders Fostervold sin helt utrolige filming i (god) etterkant av et lite dask i ansiktet.

Så, nyhet om bloggen: I ÅR ER DET JULEKALENDER PÅ BLOGGEN MIN. Noen dager før 1.desember skriver jeg hva temaet er, men blant de som besøker kommerse blogger (sånn som meg) som gjerne lover premier for den minste ting, er min kalender premieløs, konkurranseløs, men veldig kosefylt. Har til og med tenkt å legge litt flid i den. Så, håper du følger den og kommer med kommentarer og innvendinger på den. Jeg kan si såpass at det absolutt er en julekalender som åpner for diskusjon.

Utover det så burde jeg sove nå. Nættæ.

Nerd.

2009-10-15T09:08:00.000+02:00

Jeg er nerd. Eller, jeg er jo ikke det, da. Men nå føler jeg meg litt som det. Det er ca. 100 stykker på KRLE-grunnfaget og det er forelesning om 2 minutter. Vi er 4 stykker i rommet.

Nobels fredspris

2009-10-09T12:55:00.004+02:00

Jeg leste nyheten om at Nobels fredspris gikk til Obama med stor overraskelse, men så lenge Siv Jensen er misfornøyd så skjønner jeg at Nobel-komiteen har gjort det rette valget.

Gratulerer, Obama. Og for all del: Takk, Siv.

Krystallklare dager...

2009-10-06T16:01:00.002+02:00

...ja, nå er det høst. Det er første linjen i den første sangen jeg kan huske at jeg lærte på barneskolen. Å kalle en høst i Oslo for krystallklar er vel alt annet enn sant. Nå regner det og ting er i grunn bare grått. Det er nesten så man helst ikke vil se ut, det føles stort sett bare nedslående å se at ting kan være så monotont og trist. Det er vel kanskje naturlig også: Det er blader som skaper fargene om høsten og det finnes ikke så mange trær i Oslo by. Det som allikevel er deilig med høsten her, er det deilige kuldedraget. Det er så skjønt å kjenne at kulda noen ganger biter deg litt i nesa. Selvfølgelig går det an å snakke stygt om kulda også, men det blir for galt. Kulda er hjertelig velkommen i disse klimaendringstider. Alt i alt er det bare fargene jeg savner nå. Utover det er livet i Oslo om høsten helt topp.

Filmanbefaling. Varm.

2009-09-30T00:17:00.003+02:00

Et must for alle som liker The Beatles. Og hvem gjør vel ikke det?

MF-studenter

2009-09-22T14:54:00.003+02:00

Check out tha stødimejts!

Velg:09 - Del 2

2009-09-12T18:04:00.008+02:00

I dag var det et mildt sagt yrende liv på Karl Johan. Mine to favorittsunnfjordinger og jeg tok oss turen ned og var først vitne til taler fra Christian Tybring-Gjedde, Carl I. Hagen og Siv Jensen. Altså, vi lever i et land med valgfrihet og det takker jeg min skaper for, men vær så snill, kjære deg: Hold deg unna Fremskrittspartiet. Samtlige taler var preget av sinne og bitterhet overfor den sittende regjeringen og kjørte den mest populistiske linjen jeg noensinne har vært borte i innenfor politkken - kun avgiftskutt og strengere innvandring stod i fokus. Jeg ble nær sagt fysisk kvalm av å høre på det. Og, ja, jeg er nok bokstavelig talt farga av mitt politiske syn, men å gå over til å høre på Kristin Halvorsen etterpå var som balsam for sjelen. Man kan kritisere regjeringen for mye, det kan jeg godt være den første til å si, men en sittende regjering må tale mye mer nøkternt da de i motsetning til et parti som har vært konstant i opposisjon kjenner til realitetene her i landet. Etter Kristin Halvorsen gikk turen rett videre til Jens Stoltenberg, også en ganske så god tale. Helge og jeg lekte så pressefotografer og fotfulgte Stoltenberg en god stund. Med unntak av at en livvakt etterhvert ble litt irritert på meg, gikk det helt fint. Og dagen bød absolutt på noen gode bilder.

All ære til Hanne

Carl peker og er sinna

Siv måler verferd med FrP i regjering

En veldig sur fyr og flotte ungdommer

En pen finansminister

En engasjert finansminister

Ntåååå

Jens deler ut rose

Jens deler ut enda en rose

Jens!

Jens og Helge. Et fantastisk bilde.

Jens og Espen.

Velg:09

2009-09-07T14:55:00.007+02:00

Etter å ha handlet litt bøker i dag tok jeg meg en tur ned på Karl Johan, til valgbodene. Der kom jeg i prat med en politiker - fra Oslo Frp. Jeg konfronterte han med et par motsetninger i partiprogrammet og prinsipprogrammet deres. Svaret jeg fikk hadde vært hardtslående om vedkommende hadde brukt sutt: Folk flest leser ikke partiprogrammet.

Det er så herlig å høre sånt fra en politiker, særlig med tanke på hans parti sin fine bunnlinje om at de er partiet for folk flest. Kanskje på tide med et nytt slagord, inspirert av denne politikeren?

Frp - for folk som ikke leser partiprogrammet
Frp - for folk som ikke er så glad i å lese
Frp - for folk som ikke gidder å lese
Frp - for folk som ikke ser verdien i å lese, men synes allikevel at innvandrere burde klare det

Godt valg. Håper din stemme går til et annet parti enn Frp - vi har en verden å bygge.

That's enøff!

2009-09-04T14:33:00.001+02:00

Steget er tatt...

2009-08-25T11:52:00.005+02:00

...og jeg er i gang! Tanker og vurderinger om å preste seg har nå tiltrådt i praksis og jeg sitter i skrivende stund på lesesalen på Det teologiske Menighetsfakultet på Majorstuen i Oslo. I bunn og grunn er dette digg! En altfor lang sommerferie med skakkjørt økonomi og altfor masse dødtid har så absolutt vært en faktor som har sørget for at det å starte med studier igjen har vært en kickstart. Når det er sagt: Studiene har startet veldig bra. Naturlig nok handler ting for øyeblikket i stor grad om Bibelens innhold og historie. Delvis har jeg vært borti dette før på Ten Sing Norway, men jeg følte meg ikke dedikert til det da. Nå føler jeg meg svært så dedikert og jeg er på grensa til å si at jeg koser meg med studiene. For all del, det vil det nok bli forandringer på etterhvert som arbeidsmengden tynger mer og mer, men akkurat nå er det deilig å kjenne på at ting går ganske så godt. Alle tanker og tunge dager i Bergen har vist seg å være til det gode. Lykken kan du bare høste der hvor smerten bor.

Et stk. studiosus theologiæ på lesesalen med basislitteratur

Flytting

2009-08-11T23:00:00.000+02:00

De to siste årene: Porsgrunn-Silkeborg-Porsgrunn-Bergen-Porsgrunn-Oslo

Nå holder det. I morgen flytter jeg til Oslo og jeg blir i Oslo i uoverskuelig fremtid!
Et profesjonsstudium tar jo noen år. Og jeg er så lei av å flytte.

Oslo blir bra.

Hvordan forhåndsstemme

2009-08-10T16:03:00.002+02:00

1. Gå inn i valglokalet.
2. Still deg i kø.
3. Gi fra deg valgkort og legitimasjon og få en konvolutt.
4. Gå inn i stemmeavlukket.
5. Ta valgseddelen hvor det står Det Norske Arbeiderparti.
6. Putt den oppi konvolutten.
7. Gå ut av stemmeavlukket.
8. Gi fra deg konvolutten.
9. Få tilbake legitimasjon og konvolutt.
10. Putt din stemme til Det Norske Arbeiderparti i valgurna.

Verre er det ikke.

Kjøreturen

2009-07-29T01:54:00.001+02:00

Vesle Jumbo, vesle Sambo og Amandus dokkemann
Ville ta en liten tur i trekkoppbilen til Johan
Hvem kan styre, sa Amandus, ikke jeg, sa negermann
Jamen det kan jeg, sa Jumbo, jeg kan styre lite grann
Og så setter jeg meg der, og så sitter Sambo her
Og Amandus han kan sitte både her og både der

Og så satte de seg oppi, elefanten var sjåfør
Vesle Sambo lukket døra, og Amandus ropte: kjør
Og de kjørte rundt i stua, men det dundret og det smalt
For de støtte borti bordben og i stolben overalt
Det sa pang pang der, det sa pang pang her
Det sa pang pang pang både her og både der

Huffamei, sa elefanten da en krukke gikk i knas
Vi får kjøre ut på gata så vi får litt mere plass
Og han svingte ut av døra og ga motor'n mere gass
Og for like utfor trappa med sitt dyrebare lass
Det sa hump hump der, det sa hump hump her
Det sa hump hump hump både her og både der

Det var morsomt, sa Amandus, men det dumper lite grann
Og det rister oppi hodet mitt som blåbær i et spann
Bare hold deg fast, sa Jumbo, og pass godt på hatten din
Vi skal bare kjøre ned en tretten fjorten trappetrinn
Det sa donk donk der, det sa donk donk her
Det sa donk donk donk både her og både der

Men på gata var det ikke lett for den som var sjåfør
Og den stakkars Jumbo hadde aldri kjørt i gater før
Det kom biler både her og der fra både nord og sør
Og de bertet og de tutet sånn som store biler gjør
Det sa bert bert der, det sa bert bert her
Det sa bert bert bert både her og både der

Men han svingte mellom bilene og satte farten opp
Vesle Sambo ble litt lei seg dro i Jumbo og sa stopp
Men Amandus bare lo og hei og hå hvor dette gikk
Og de suste rundt om hjørnet foran nesa på en trikk
Det sa pling pling der, det sa pling pling her
Det sa pling pling pling både her og både der

Det var trikken, sa Amandus og han vinket og han lo
Men så plutselig så smalt det, for så støtte de på no'
Og de ramlet ut av bilen, så var kjøreturen slutt
Men den som kom og gant dem var en liten skolegutt
Han fant Jumbo der og de andre her
Og trekkoppbilen fant han både her og både der

Og vet du hvem den gutten var, jo visst det var Johan
Og bilen, pytt den skulle han nok snart få gjort i stand
Han tok bilen under armen, og i rans'len puttet han
Vesle Jumbo, vesle Sambo og Amandus dokkemann
Vesle Jumbo der, vesle Sambo her
Og Amandus bare lo og sa, så moro dette er

I disse sommertider

2009-07-18T22:34:00.003+02:00

Samiske ord for nyanser av snø.
Og dette er ikke kødd.

10. Girrat = Når det er nysnø og kaldt / Snøen blir så trå at skiene ikke glir

9. Rodda = Snø som er helt hard, men allikevel ikke heeelt som is.

8. Čuohki = Isskorpe på beitemark (vel å merke kun beitemark)

7. Njuohpa = Når det er helt glatt is og det har kommet ny løs snø eller vann oppå, og det er så glatt at man knapt nok kommer seg av flekken.

6. Moskkur = Snø som har falt på reinsdyrspor og blitt gammel og halvmyk.

5. Časttas = Når vinden har blåst sammen snøen på vann eller fjell slik at den ligger som bølger på snøen.

4. Skávvi = Når det om våren har vært fuktig snø, og så fryser det til såpass at det akkurat bærer en skiløper.

3. Áinnádat = Når det har fyki litt snø på sporene, men bare såpass at man likevel skjelner sporene.

2. Sittardit = At det snør veldig fint.

1. Čearga = Når vinden har dynget snøen sammen slik at den er blitt hardpakket, så man ikke får staven nedi snøen uten å bruke makt.

Med en gang syntes jeg dette var rasende festlig. Men ved nærmere ettertanke: Det er jo rett og slett en fantastisk utnyttelse av et språk.

Prosa Fra Opphavet - kapittel 1

2009-07-10T14:56:00.010+02:00

Nå skal jeg begynne en føljetong på bloggen min. Kort fortalt omhandler denne føljetongens kapitler...

...noe som har skjedd i mitt liv.
...noe som iallefall er litt unikt.
...noe som tidvis kan gå under definisjonen "Haha, dust!"

Jeg har en anelse om hvilket av punktene som kommer til å bli mest markante, men meg om det. Hjertelig velkommen til den usminkede sannhet om höjdare og dybdare i undertegnedes foreløpige livsløp. Vi kjører i gang med den hendelsen jeg har fått høre mot meg flest ganger.

Da jeg brakk beinet på fire plasser i barnebakken
Mars 2002

Det var den siste lørdagen i vinterferien. Jeg, en liten 8.klassing som begynte å se gleden og nytten med snø, stod på slalåm og hadde egentlig fått en ok dreis på det. Riktignok hadde jeg bare vært to turer i slalåmbakken tidligere, men jeg var i siget. Så, turen gikk til Siljan skisenter, en drøy halvtime vekk fra Porsgrunn. Jeg spente på meg leieskiene, tok heisen opp i bakken og satte utfor. Det gikk veldig fint. Jeg dristet meg til og med til å kjøre rød løype. Det var nok ikke så stilfullt, men det var uten knall og fall. Godt fornøyd med meg selv tok jeg en rolig tur bort i barnebakken for å hoppe litt. Tenkte det var greit å roe litt ned. Og til syvende og sist kan man vel si at jeg ble pent nødt til å roe meg kraftig ned. Bakken hadde en helling på kanskje 10 grader, man måtte nær sagt stake fra for i det hele tatt gli nedover. Jeg fikk grei fart og traff perfekt på hoppet og trakk beina opp under meg. Det sekundet jeg var i lufta, gjorde jeg en grov feil: Før landing senket jeg bare høyre bein. Resultatet var at jeg landet litt skeivt og jeg fikk en merkelig rotasjon. I at den var merkelig legger jeg at det var kun leggen som fant det for godt å rotere.

Et vindu til frihet

Med en litt for hardt festet leieski tilsa all fornuft hva som var i ferd med å skje: Spiralbrudd up and coming. Og så til gangs! 4 brudd ble det. Pussig, egentlig, hvordan det føles å kjenne sitt eget bein presse mot en tettsittende slalåmstøvel. Veien til sykehuset husker jeg ikke så mye av, jeg var stort sett i en transe som følge av smertesjokk og neddoping. Resultatet i ettertid kan vel på mange måter kalles hardtslående: Tjuefire dager på sykehus, en gips, seks bolter i beinet, tjuefire sting, åtte narkoser, halvannen måned i rullestol, halvannen måned på krykker og fortsatt enkelte problemer med belastning og utholdenhet. Alt som følge av en tur i barnebakken. Jeg mener det ikke i dag, men den gang var jeg nok litt inne på det en nær slektning av meg har gjentatt gang på gang: Snø er en direkte følge av syndefallet.

En oljeplattform

I kjølvannet av innlegget "Kallet"

2009-07-05T18:33:00.003+02:00

I kjølvannet av innlegget ”Kallet” fikk jeg noen veldig gode spørsmål. Det var spørsmål som jeg følte at jeg kunne svare på, men som det samtidig var vanskelig å få skrevet ned fordi det er tanker som går hinsides. Nå har jeg allikevel, omsider, klart det. Jeg velger å svare med en god del tankerekker og nevner ikke alle spørsmålene konkret, det ville blitt for oppstykket. Om det er flere spørsmål som havner i kjølvannet av i kjølvannet av innlegget ”Kallet”, så kjør på. Teologiske spørsmål er spennende.

Teologi betyr vitenskapen om det guddommelige med et særskilt fokus på kristendommens fortolkninger av Gud. Jeg mener at jeg har fått kallet om å studere teologi. Men hvorfor akkurat kristendommen? Hvordan kan jeg vite at det ikke er Allah eller Wishnu eller en av de andre gudene som har kalt meg? Mitt svar på dette er å regne som et postulat, altså en påstand som det er umulig for mennesker å bevise eller for den saks skyld å motbevise: Jeg tror på Jesus. Om en annen kraft enn treenigheten har kalt meg, har denne guddommelige kraft virket mot sin hensikt fordi jeg har oppfattet dette som et kall fra den kristne Gud. Og for å si det enkelt: Om det hadde vært tilfelle at en annen allvitende kraft i universet hadde kalt meg, hadde vel den allvitende kraften styrt meg vekk fra kristendommen? Det ville ført til at jeg så på kristendommen som usann fordi en annen kraft hadde kalt. Om det derimot har seg slik at det ikke finnes noen guddommelighet, at Gud er noe som ene og alene er menneskeskapt, får jeg si som det står i Bibelen, bare med litt andre ord: Da har jeg, i likhet med enhver annen kristen, gjort et stort feilgrep. Da har jeg ikke fått noen kall, da burde jeg få en alvorlig psykisk diagnose. En diagnose som kanskje forteller meg at jeg er oppmerksomhetsyk som publiserer personlige fantasitanker til omverdenen, at jeg har sterke vrangforestillinger og at jeg gjør best i å slutte å tenke dype tanker på egenhånd. Det endelige postulatet er derfor at om det finnes en Gud som har kalt meg, tilsier enhver logikk at det er kristendommens Gud. Man kan selvfølgelig argumentere med at jødedommen, islam, buddhismen, hinduismen og alle andre religioner har sine institusjonsledere. En interessant tanke da er at kristendommen er et utspring fra jødedommen. Islam også har en tydelig link til disse to retningene. Det vil si at tre av verdens fremste religioner, de virkelig store religionene som har én Gud, er frukt av samme frø, de stammer fra den samme Gud, det er fortolkninger og anerkjennelse av skrifter som i stor grad skiller disse fra hverandre.

Bibelsyn er kanskje den mest essensielle delen av kristendommen. Det finnes fundamentalister som mener at hvert vers i Bibelen taler sannheten. Der står ikke jeg. Jeg er helt enig i at veien til sannhet ikke er så enkel at man kan lese det i en skinnbefattet bok bestående av 66 bøker som først ble vedtatt i år 325 på kirkemøtet i Nikea. I senere år har også kristendommen vært, i et historisk perspektiv, i en rivende utvikling. Helvetesdebatten, kvinner og homofile i vigslede stillinger, og så videre. Jeg tror dette er naturlig. Jeg regner nemlig kristendommen som logisk og Gud som tidløs. En religion må passe til samfunnet fordi kommunikasjon med Gud må kunne finne sted. Uten mulighet for det er da ikke Gud allmektig? Og om kristendommen er logisk, må da også Bibelens innhold være logisk? Man kan for eksempel ta Paulus sine holdninger til kvinner og se at de har forankring i den tiden han levde i og de menighetene han formanet dette til. Dette er i mine øyne nok en gang ren logikk. Det finnes andre verdier med disse brevene, de forteller om grunnleggelsene av de kristne menighetene og hvordan ting spredte seg. Der ser jeg verdien i brevene til Paulus. Hans personlige fordømmelse av andre ting blir i mine øyne antikvariske normer. Slik kan man ta for seg mange bøker i Bibelen. Til syvende og sist handler Bibelen implisitt kristendommen om medmenneskelighet og kjærlighet til andre og ikke om fordømmelse. Kristendommen har, så langt jeg kan se, tre essensielle elementer som gjør at dette er en guddommelig sannhet: Gud skapte verden, Jesus døde for våre synder og Den hellige ånd lever i alle mennesker, men man må bare søke den for å tro at man har den. Dette er kristendommens grunnpilarer og dette skal forkynnes. Men alle, absolutt alle, kristne, ikke-troende og folk som er troende i andre retninger skal være velkommen til kirken. Slik er det stort sett også i dag, men kirken har ikke vært flink nok til å formidle det.

Man kan jo med et såpass generelt og på grensen til storsinnet syn spørre om man faktisk ikke gjør ting for lett. Det er i alle fall ting jeg har fått høre fra mer konservative kristne miljøer. Dette er gjerne mennesker som har vokst opp med en tro og alltid hatt den. For andre er det ikke alltid så lett å tro på Gud. Man kan se ut i verden, man kan se på sitt eget liv til tider og se at det til tider at utrolig hardt å tro. Jeg mener derfor at det å hengi seg til Gud og det å være nestekjærlig er utfordringer i livet som er evigvarende og som innehar en essens man ikke finner i ulogiske normer om homofili og et nedtrykkende kvinnesyn. Og, som sagt: Jeg tror kristendommen er logisk. Ved å faktisk åpne opp kristendommen til å være dette er den også kognitiv åpen for andre livssyn og tanker fordi det langt på vei handler om humanisme (for øvrig et begrep som i stor grad har sitt opphav i kristendommen). En god illustrasjon på dette i kristendommen er De ti bud. De tre første handler om menneskets forhold til Gud, mens de syv siste handler om medmenneskelighet.

Jeg håper og tror at kirken nærmer seg mer og mer den tankegangen jeg her beskriver. Det er en skam å tenke på at kristendommen har så mye blod på hendene som den har. Ikke bare blod fordi folk ble henrettet som følge av det kristne normsettet, men også blod som man merker den dag i dag: Misbruk av kristendommen som maktapparat. Folk som viker fra normalen i enkelte kristne miljøer. De som blir fryst ut fordi de er homofile eller på en eller annen måte har et annet normsett enn organisasjonens etablerte normer. Arnfinn Nordbø, som opplevde å bli fryst ut fra en kristen organisasjon etter at han stod frem som homofil, sa at det var viktig å skille mellom Gud og mennesker. Det har han veldig rett i, men når sterke autoriteter toger frem med sitt syn er ikke det alltid like lett for alle, særlig ikke om man er utpreget miljøkristen, det vil si at man vanker i et kristent miljø hvor samværet er vel så viktig som frelse.

Gud har betydd utrolig mye for meg. På samme måte ønsker jeg at Gud skal bety mye for andre. Når jeg i tillegg er glad i å formidle ting, særlig ting jeg står sterkt inne for, ser jeg på prest som et veldig godt yrke. Formidlingen gjelder også i journalistikken. Medmenneskeligheten er dog ganske tydeligere i Bibelen enn i Vær Varsom-plakaten. Men når alt kommer til alt så er det kanskje ikke så stor forskjell på journalistikk og teologi?

Jeg lever!

2009-06-20T01:25:00.002+02:00

Jeg henviser til overskriften. Det har bare vært litt liten tid til blogging i det siste.

Nå er det snart TT. Tro på det utrolige!

Oppløpssiden no oeste

2009-05-25T01:48:00.006+02:00

Jeg må takke for en helt overveldende respons på siste innlegg. Fantastsk mange kommentarer, mailer og til og med meldinger! Når folk man tidligere bare har vært på nikk med i Bergen har stoppet opp på gata og fortalt at de har lest bloggen min og at de beundrer meg, blir jeg ikke annet enn bare veldig glad. Om jeg faktisk har oppnådd noe annet enn å skrive dagbok på nettet, er det helt fantastisk. Jeg fikk også noen veldig interessante spørsmål i kjølvannet av innlegget, både her på bloggen, på facebook og i levende live. Det skal jeg selvfølgelig skrive et innlegg over, men eksamen og flytting gjør at det fortsatt kan ta et par uker. Det er mange store spørsmål som jeg virkelig vil ta meg flid med å gi min forklaring på.

Det er under to døgn til eksamen skal være levert og jeg kunne nesten ikke brydd meg mindre. Joda, jeg skal da levere og er ok fornøyd med besvarelsen, men er totalt demotivert. Media, demokratiets viktigste våpen, er plutselig ikke så interessant for meg som det gjennomgående har vært så lenge jeg har hatt en forsvarlig IQ. Det blir vemodig å forlate Bergen, men jeg gleder meg så mye til Oslo og teologi at det nesten gjør vondt. Det er jo kjipt akkurat nå, for jeg burde fortsatt være i et medievitenskapelig modus. Menmen, livet er nå en gang det særeste som finnes, så får bare bite tenna sammen og printe ut eksamen for å kunne kalle meg ferdig med Universitas Bergensis.

Et lite apropos til denne hjemmeeksamenen: Jeg skriver en oppgave om NRK nå. På den kanalen, særlig den gangen det fortsatt eksisterte kringkastingsmonopol her i landet, har det gått ymse. Det er særlig et innslag, en intro, jeg har bitt meg merke i. Dette innslaget går nok under kategorien NRK-øyeblikk som muligens ikke er veldig forankret i Vær Varsom-plakatens punkt 1.4 hvis ordlyd er "Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle."
Joda, jeg er vel fortsatt en mediageek. Men jeg blir aldri noen medieprofessor.

Kallet

2009-04-22T11:08:00.004+02:00

Ei venninne av meg beskrev for kort tid siden at det å blogge kan være å "legge ut livet sitt". Det prøver jeg å la være med, jeg skriver heller for lite om meg selv enn for mye. Men nå skal jeg legge ut livet mitt, og jeg tror bloggen min fort kan bli preget fremover av dette innlegget. Dette er det mest personlige og viktigste innlegget jeg noensinne har skrevet.

Siden sent i høst og frem til tidlig i vår har jeg vært inne i en krise. Det var en krise som ble mer og mer intens jo mer jeg tenkte på den. Det har ikke vært en krise i form av noen dyp depresjon eller store problemer ellers i livet. Denne krisen var et avgjørende vendepunkt: Jeg har nemlig prøvd å finne meg selv på et veldig viktig område i livet: Utdannelse og jobb. Det har vært en ganske heftig leteaksjon. For å finne ut av dette måtte jeg tenke tusenvis av tanker. Noen av disse tankene finner man ut at ikke stemmer overens med hvem du er, noen stemmer godt. Den siste kategorien tanker er de tankene du ikke vet om er deg. Og det er de som tar lengst tid og de som har ført meg inn i denne krisen. Det er særlig én tanke som har fått meg til å stoppe opp og tenke meg veldig nøye om. Dette har ført til en livssituasjon jeg aldri trodde jeg skulle havne i, og iallefall ikke så plutselig.

Jeg har tenkt tanken før, for ca. 1 år siden, men det ble aldri en seriøs og aktuell problemstilling der og da. Det tok en stund før den kom opp igjen, men når den først kom, skjedde det plutselig og veldig. Den kom på et tidspunkt hvor jeg hadde det bedre i Bergen enn jeg hadde hatt det noensinne. Jeg gikk hjem fra en kompis en sein fredagskveld i oktober i fjor. Det var en gåtur som tok rundt 20 minutter, selskapet mitt var iPoden og mitt eget tankespinn. Jeg begynte å tenke på alt mulig, men etthvert dreide tankene seg inn mot kirken. Hvordan står det til med kirken? Nei, det går ikke så veldig bra overalt. Det er flott for oss som har en form for rolle i den og tror, men den står ikke alltid i stil med tiden. Hva kan gjøres? Veldig mye. Kirken råtner innenfra noen steder, det er der forandringen må gjøres. Strategier, tilnærmingsmetoder, en form for annerledes forkynnelse som gavner flere... Det er noe sånt som trengs. Jeg håper noen får gjort noe med det. Nå er det ikke min oppgave, jeg kan ikke gjøre stort nå. Plutselig fikk jeg det for meg at jo, det kan jeg. Eller, det kom mer utenfra, som et svar på mine egne tanker. Ikke gjøre stort? Jo, det kan du! Jeg skjønte at tanken kunne forsvinne opp i alle andre tanker og dette var en tanke jeg virkelig følte at jeg måtte ta vare på, uten at jeg kan si hvorfor jeg tenkte det. Før jeg var kommet hjem, sendte jeg derfor en melding til en kompis og fortalte det.

Det har gått et halvt år siden det skjedde. Tankene har vært mange, de har vært fram og tilbake, jeg har til tider vært sikker på at jeg ikke skulle det og vice versa. Tilbakemeldingene har vært delte, både positive, negative, ledende og kritiske. Alt har betydd enormt mye for min endelige avgjørelse om å virkelig satse på dette. Gjennom hele prosessen har tanken om kall vært enormt viktig, for jeg tror ikke dette er noe man bare velger, det er noe man føler at man virkelig skal her i livet. Men hva er et kall? Det er jo noe helt udefinerbart! Det kan være en følelse av at noe er rett, en urolig følelse, en sterk dragning, en lengsel, et ønske, en stemme ovenfra.. Altså, det er jo umulig å finne ut hva det er! Tankene om kallet har kostet meg mye tid og krefter. Samtidig har jeg prøvd å se det hele i et fugleperspektiv, se de store linjene. Og jeg har kommet frem til at om jeg nå ikke har fått et kall, med så mange hint, tanker og refleksjoner, er ikke jeg mottakelig for et kall. I 6 år var jeg sikker på at jeg skulle bli journalist. Og vet du hva? Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle backe ut på det. Jeg var overbevist, min mest bastante stahet hadde forankret seg i dette. Min største drøm var å bli en anerkjent journalist. Jeg velger å legge det på hylla og bare det at jeg har nok styrke til det ser jeg på som en del av et kall. To sterke interesser jeg har har møtt hverandre til en kamp på hva jeg skal vie yrkeslivet mitt til og journalistikken ser ut til å ha blitt den svakeste kjempen i denne duellen.

Prossesen har gått i bølgedaler. Noen ganger har jeg prøvd å få tankene vekk for å kunne klare å leve i nuet her i Bergen. Og det har fungert til tider, men noen ganger har det vært umulig. Til tider har jeg vært fanget i tanker og spørsmål som har opptatt meg så mye at livet knapt nok har dreid seg om annet. Studier, jobbing og døgnrytme har stått som irrelevante elementer og jeg har følt meg som en fange - fanget av meg selv. Det har til tider vært en grusom følelse. Samtidig tror jeg at jeg ser nytten ved det. Et stort valg krever store tanker og mye plass. Det er nettopp det som har skjedd med meg nå.

Så mye tvil, så mange spørsmål. En sang jeg tidligere har sitert i bloggen min, "Kallet", har et vers som har truffet meg veldig i denne prosessen.

Vil du tross angst og uro, vil du følge meg?
Ta imot deg selv med nåde på en ukjent vei
La de ord som jeg har sagt
Folde ut sin skapermakt
Tross din tvil og selvforakt,
For jeg vil bli hos deg

Å velge denne utdannelsen og dette yrket er for noen en enkel sak. Det er så bra at noen har det sånn, at de ser deres formål på en tydelig måte. For meg ble det et hardt og brutal møte med noe som kan være et hardt og brutalt yrke. Jeg tror jeg til tider prøvde å forhandle med en makt man ikke kan forhandle med. På en annen måte tror jeg at jeg trengte å få en bekreftelse på at det ikke gikk an å forhandle om dette. Etter samtaler, tanker, frykt, glede, sorg og en massiv erfaring jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve av tanker, tok jeg rett før påske min avgjørelse: Jeg skal flytte til Oslo og begynne på profesjonsstudiet i teologi. Planen er å bli prest. Og nå står jeg bare igjen med glede.

Det er ikke lengre noen tvil.

Når du kaller, må jeg lytte. Jeg vil følge deg!
Jeg vil vende om og vandre på en ukjent vei.
Dit du går vil jeg gå med,
Herre, la din vilje skje,
For jeg vet at jeg skal se
Mitt liv fullendt i Deg.

Ja, jeg vet at jeg skal se mitt liv fullendt i Deg.

Nyttig kunnskap

2009-03-30T21:35:00.002+02:00

Eller?

Vanskelig.

2009-03-26T08:05:00.007+01:00

Du som ber om dager uden sorg,
du som sanke' lyst og glede
for å holda smerten nede,
du som jage itte vind

Du som tror du vokse' uden
tab, du som aldri tar ein sjanse,
men må holda dødens skanse,
mens din livslyst tørke' inn...

Alt som kan gje glede har ein
spire te et savn...

La solen seila øve himmelen,
på sleb e' alltid nåttå med.
Om glede snart må viga plass for sorg,
e' begge frukt av same store tre...

Du som tror at himmelen blir te'
i ditt eget skjøre hjerte,
uden gråd og fødselssmerte,
må ha glømt ka glede e'

En merkelig følelse

2009-03-11T09:33:00.001+01:00

Klokken skrus litt over 2 år tilbake

2009-03-10T07:53:00.002+01:00

Jeg siterer den gamle hjemmesiden til Anders, et utdrag fra et referat han skrev i forbindelse med en prestisjetung turnering i FIFA 06.

Den siste kampen i gruppespillet mot Espen skulle vise seg å bli den vanskeligste. Han startet forrykende, etter en tabbe av min alikvel menneskelige Stekelenburg. 1-0 sto det, og det ble raskt 2-0 av Vieri, etter et flott skudd. Mats, som satt i sofaen, og som så ut til å slite med å gå videre begynte å svette litt. Jeg bestemte meg raskt for å legge om til en offensiv formasjon når det fortsatt sto 2-0 til pause. I andre omgang Espen også en del farlige skudd, men det var meg som utnyttet sjansene mine. Etter 70 minutter fikk jeg et mål, og Mats ble litt mindre svett. Jeg fikk flere og flere sjanser, men klarte ikke å sette de, helt til det nittiende minutt da jeg kaldt og rolig satte ballen forbi Dida. Det som skjedde i sekundene ettet scoringa var ganske morsomt. Det hadde seg sånn at faren til Espen hadde dratt for å kjøpe brus til oss, og hadde akkurat kommet inn døra til stua da jeg scoret. Espen satt seg ned på knærne og ropte "NEEEI", for han viste at han måtte vinne for å gå videre. Mats reiste seg opp å jublet, mens faren til Espen ikke gadd å stå å se på den tafatte sønnen sin lenger. Han tok posen med brus og slang den ned på gulvet forran Espen. Espen, som hadde enda mer uflaks, ble truffet at brusflaskene på lilletåa, og bøyde seg nok en gang ned mens han ropte "NEEEI" gjentatte ganger. Dette var forresten det første synet som møtte Remi, som egentlig skulle være med på turneringa, men som ikke kunne fordi han skulle jobbe.

Er det mulig for folk utenifra å fatte hvor gøy det her egentlig var?

Jan Guillou

2009-02-25T23:58:00.005+01:00

I forbindelse med den tidligere annonserte konkurransen har det blitt trukket ut en vinner. Hans navn er Rune Furberg Akselsen, en 26 år gammel fyr som opprinnelig kommer fra Horten. Han har de siste årene oppholdt seg i Trondheim, noe han stadig finner det lurt å gjøre. Denne bloggposten er premien i konkurransen. Det vil si at det er Rune som har skrevet dette innlegget. God fornøyelse.

Jeg vil gjerne benytte anledningen til å si noen ord om en person jeg beundrer ganske sterkt, nemlig Jan Guillou. For mange er han kanskje først og fremst kjent som forfatteren bak bøkene om Tempelridderen, som jo også har blitt til to filmer de siste årene. Nå har jeg ikke lest de angjeldende bøkene, så jeg ser ingen grunn til å begynne å uttale meg om dem. I stedet vil jeg si litt om Guillous spionromaner.

Med spionromaner sikter jeg først og fremst til de ti bøkene i Hamilton-serien, som ble skrevet mellom 1986 og 1995, og fire bøker av noe nyere dato som foregår i samme univers og bruker flere av de samme figurene, kanskje først og fremst Carl Gustaf Gilbert Hamilton selv – greve, utdannet "operatør" (det vil si høyt utdannet militær sabotør, våpenekspert og spion), som den svenske stat bruker til diverse oppdrag i løpet av Hamilton-serien, det ene mer spektakulært enn det andre. Disse spionromanene, som primært foregår i Sverige, har en ganske interessant bakgrunn og er ikke først og fremst skrevet som underholdnings-spionthrillere, selv om de selvsagt kan leses slik, slik jeg selv også leste dem da jeg støtte på dem første gang mot slutten av ungdomsskolen.

Bakgrunnen for dem er noe som skjedde på midten av 70-tallet. Jan Guillou, som startet karrieren sin som journalist, avslørte da sjokkerende opplysninger om svensk etterretningstjeneste i tidsskriftet Folket i Bild/Kulturfront, nemlig eksistensen av det såkalte IB (Informasjonsbyrån), som uten den svenske regjeringens viten, tillatelse eller kontroll registrerte informasjon om svenske borgere og hvilke politiske meninger de hadde, noe som helt klart er ulovlig. Selv om aktiviteten de hadde avslørt var ulovlig, ble Guillou dømt til et års fengsel for spionasje og kunne dermed ikke uttale seg mer om tingene han hadde funnet ut, i frykt for videre represalier. Men det var ingenting som hindret ham i å bruke dette som bakgrunnmateriale for romaner. Romaner er selvsagt fiktive, og har ingenting med journalistikk å gjøre. Slik ble Hamilton-serien til. I den følger vi Hamilton gjennom ti turbulente tiår før han til slutt trekker seg tilbake – skal ikke røpe noen detaljer her av hensyn til lesere som kanskje senere vil komme borti serien.

Men jeg nevnte noe om poenget med Guillous spionromaner. De er nemlig ikke typiske spionromaner – joda, det foregår dreping fra tid til annen, men ikke så mye man skulle vente seg på en serie som strekker seg over nesten 5000 sider. Guillou har nemlig en misjon med serien – en annen historie å fortelle, og den handler om storpolitikk og for eksempel sider ved det svenske samfunnet som Guillou ønsker å belyse og (ofte) kritisere. I femte bok i serien får vi for eksempel vite ubehagelig mye om den svenske såkalte "nøytraliteten" under andre verdenskrig, hvordan Sverige tillot nazi-Tyskland å benytte seg av det svenske jernbanenettet for å frakte jernmalm bort fra det okkuperte Nord-Norge, men ikke hjalp britiske skip under påskudd av å skulle holde seg "nøytrale". Senere, da krigslykken snudde seg for Tyskland, ble Sverige merkelig mer vennlig stilt til de allierte. I det nyeste tilskuddet til spionromanene, Men ikke hvis det gjelder din datter, som jeg snart er ferdig med å lese, setter han søkelyset på Saudia-Arabia, et land som ikke egentlig figurerer så mye i mediene som det man kanskje ville tro etter å ha lest denne romanen. Skal ikke avsløre noe her, men personlig ble jeg i hvert fall ganske sjokkert. Akkurat denne blandingen av fakta og fiksjon bidrar også etter min mening til å heve kvaliteten på Guillous spionromaner, rett og slett fordi man blir sittende og prøve å sortere: hva av dette er sant? undrer man.

Nå skal det sies at Guillou ikke gjør noe krav på å være nøytral. I journalistikken skal man i utgangspunktet være nøytral, som han har understreket flere ganger i sine seneste spionromaner, der en viktig hovedperson er Erik Ponti, en journalist i Sveriges Radio som på de fleste måter er en kopi av forfatteren selv. Men dette kravet er ikke til stede når man skriver romaner, og nettopp derfor fungerer det. Guillou er gnistrende venstremann og stolt av det.

Så hvis du en gang skulle befinne deg i den situasjonen at du ikke har noe å lese, og tror at samfunnskritiske spionthrillere med en interessant og i høyeste grad menneskelig spion kan være noe for deg: prøv Jan Guillou. Første roman om Hamilton foreligger på norsk både med tittelen "Coq Rogue" og "Rød Hane".

Teknikk

2009-02-18T19:03:00.001+01:00

Det har blitt mørkt ute. Merkelig, sånt. Teknikeren jeg er på sak med, stakk på Jan Eggum-konsert. Så nå leker jeg tekniker.

Et par ting

2009-02-11T23:07:00.004+01:00

- Drillo, hjertelig velkommen tilbake. Du har vekket gode følelser i et litt stivnet landslagshjerte.

- FrP har nå satt privatetterforskning som en del av sitt partiprogram for å avlaste politiet. La oss alle nynne med.

Kjære Mari

2009-02-10T22:55:00.003+01:00

Du har tagget meg. Jeg følger din ordre blindt. Selvfølgelig.
Taggingen medfører et aldri så lite oppdrag som sikkert er veldig kjent for de fleste bloggere og blogglesere. For å ha formalitetene i behold, presenterer jeg allikevel oppdraget:
- Gå til Mine Bilder/mapper
- Velg den 6. mappen
- Finn det 6. bildet
- Sett bildet på bloggen og skriv litt om det
- Inviter 6 nye og link til dem. Gi dem beskjed om utfordringen

So, here we go:

Dette bildet er tatt av Anders 30.april 2007. Joakim, Ingrid, Lars og Michael, alle kjentfolk fra videregående, venter på at russedåpen, hvor forøvrig jeg var prest, skulle starte. Opplevelsene av de videre begivenhetene var nok delte med tanke på inntak av alkohyler og generell dagsform, men et dekkende ord er nok uansett uforglemmelig.

Sånn. Da var det gjort. Og 6 nye skal utfordres. Min taktikk her er å utfordre de som har vært sløve med å oppdatere bloggen sin i det siste så det kanskje blir litt mer aktivitet hos enkelte. En god, god plan. De jeg tagger er:
Eva
Hanna
Hanne
Thea
Daniel
Kirsten

Enjoy.

Dagens illustrerte ordtak

2009-02-06T02:11:00.002+01:00

...å ta seg vann over hodet.

><>

2009-01-28T12:20:00.007+01:00

Jeg er kristen. Jeg tror at Gud skapte jorden og at evolusjon og skapelsesberetningen er to sider av samme sak. Jeg tror at Jesus døde på korset for å frelse oss og at den hellige ånd er noe som bor i oss, vi må bare søke det og lære å leve med det for å komme til troen på Gud. Det er noe jeg ikke er redd for å si og jeg er så stolt av å være kristen at jeg har vanskelig for å uttrykke det. Mange vil nok si at min tro er en følge av oppveksten min, med troende foreldre og en far som attpåtil er prest. Jeg kjøper ikke den. Det har jo sine fordeler at man ikke blir uglesett hjemme for det man tror på, men jeg har ikke regnet meg som virkelig troende før for knappe 5 år siden, da jeg gikk i 10.klasse. Jeg tror at min utvikling som kristen etter dette har 99% å gjøre med personlige erfaringer, opplevelser og tanker som ikke er direkte tilknyttet familielivet. Skeptikerne kan heller få beholde den siste prosenten til de formålene de vil bruke den til.

Som følge av min tro har jeg nå gjort noe jeg har vurdert å gjøre lenge, helt siden jeg så at Kirsten hadde et lite symbol som fortalte omverdenen hva hun tror på. At Ingerid noe senere fulgte Kirstens eksempel gjorde vel avgjørelsen bare lettere. Det jeg har gjort er rett og slett å få en tatovering av en ichthys.

Ichthys er også kjent som Jesus-fisken, et av de eldste kristne symbolene. Flere steder i evangeliene henvises det til fisk. To fisker var i kompani med fem brød det som utgjorde et måltid som mettet 5000. Mange av Jesu disipler var fiskere. Men først og fremst kaller Jesus på noen av sine disipler ved å si: Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere. Dette kan regnes som et sitat fra noe av "rekrutteringen" Jesus foretok. En rekruttering med et overordnet mål å samle alle sjeler inn til Gud, verdens skaper og allmektige kraft, og sikre de evig liv gjennom troen. Jeg synes dette er en helt fantastisk sterk symbolikk.

Jeg har fortsatt ganske lyst til å bli journalist. Som en nøytral part bør ikke det grunnleggende verdisynet komme for tydelig frem, det kan både overtolkes og mistolkes. Derfor har jeg fått den tatovert på ankelen. Det er noe jeg bærer med meg, men som ikke alltid er synlig av praktiske årsaker. Det betyr ikke at jeg ønsker å skjule den så veldig. Akkurat nå har jeg bare lyst til å vise den til alle jeg ser, jeg er mektig stolt over den.

Og det tror jeg at jeg kommer til å være resten av livet mitt.

Fot, type flytte

2009-01-27T15:10:00.003+01:00

Foreleseren vår satset i dag på kordfløyelstil. Bukse og genserjakke i beige kordfløyel. Vakkert.

Jeg har flytta! Jeg flytta forrige søndag. For de som er litt kjent i Bergen kan jeg nevne at leiligheten har Fotballpuben som nærmeste nabo. Det er altså så sentralt at det er helt fantastisk. Grunnen til denne flyttingen ligger rett og slett i at husleia ble for høy i Strandgaten for Helena og meg selv. Eller, altså, i teorien var det jo mulig, men det hadde betydd at vi måtte jobbe ved siden av studier og alt annet, noe som er veldig, veldig slitsomt. Jeg for min del er fortsatt litt langsliten etter en strabasiøs høst med altfor mye å gjøre og middelmådige prestasjoner både i Student-TV og med studier. Så da er det jo like greit å følge Obamas eksempel og tenke change.

Jeg bor nå sammen med tre venner jeg har truffet på bibelgruppa. Torhild, Hanna og Marie er deres navn, flotte folk som jeg er evig takknemlig for å få lov til å bo med. Den første uka har vært veldig fin og jeg ser ingen grunn til at det ikke skal fortsette slik.
Så det er flott :)

Cloverfield

2009-01-11T02:15:00.006+01:00

Dette skjer i Cloverfield: Alle dør.

For en avsindig dårlig film.

Ut på tur, aldri sur!

2009-01-07T22:16:00.005+01:00

Stian, min tidligere housemate som skulle over til Bergen og ta med seg sine eiendeler, henta meg rundt 9. Målet var Bergen. Turen gikk over Haukeli med pizza, boller og sjokolade som proviant. Og Haukeli? Hellige dykker, så fint det var der. Iskaldt, skyfri himmel og masse, masse snø. Stemningen tvang fram at vi vakkert og tonerent sang Jeg Snører Min Sekk. Den nasjonalromantiske rusen nådde sitt klimaks når vi satt på Haukeliseter og spiste rømmegrøt mens vi så utover det fantastiske vinterkledte landskapet. Jeg prøvde å ta bilder med mobilen, men bildene er for stusselige til at de kan forklare hvor flott det var. Jeg tror virkelig jeg aldri har sett Norge vakrere på vinterstid. Jeg fikk nesten lyst til å gå på ski og DET har jeg aldri villet på 7 år.

Stian og jeg snakka om veldig masse rart, noe som gjorde at vi begynte å lure på en del ting underveis som det plaga oss at vi ikke kom på. Vi kom til slutt til bunns i det, men nå hiver jeg ballen over til deg, kjære leser, nå blir denne bloggen interaktiv! Dere skal få tre spørsmål som Stian og jeg lurte oss gule og grønne på. Svar på dette ved å kommentere dette innlegget. Er litt spent på responsen, med tanke på at det i denne juleferien (ja, fortsatt juleferie for oss som studerer på Universitetet) ikke er så populært å lese blogger. Menmen, vi får se. Premien er å få en hel bloggpost for seg selv med hva nå enn det måtte innebære. Vi får se hvem som har bein nok i nesa til å svare på denne konkurransen.

Spørsmålene er
1. Hva heter Russlands høyeste fjell?
2. Hvor lang er Haukelitunnelen?
3. Hvem er verdens mestselgende soloartist?

Lykke til, Google er din venn.

Bare en ting

2009-01-03T23:13:00.003+01:00

Jeg har hatt blogg i snart halvannet år. Har jeg nevnt at jeg har en søster? Ikke det? Okey, da får jeg nevne det. Jeg har en søster. Hu går på Westerdals i Oslo og blir Norges nye Kjetil Try.

Her er vi. Lillebror og storesøster, som to dråper vann.

Årets nyttårstale

2008-12-31T00:12:00.003+01:00

Året har vært prega av mange forandringer, mange gleder, noen skikkelige slag i trynet, tider hvor jeg har angret på ting, tider hvor jeg har innsett at jeg må bli mer ydmyk og tider hvor jeg har innsett at jeg må stå mer opp for hva jeg mener og hva jeg vil utstråle. Alt i alt har det vært et år som jeg har vokst veldig på, jeg føler meg forandret som person på både godt og vondt.

Ja... Det var den samme nyttårstalen som jeg brukte i fjor. Mulig jeg bruker den til neste år også.

Godt nytt år, kjære venner! :)

God Jul

2008-12-23T16:23:00.005+01:00

Come, Thou Fount of every blessing,
Tune my heart to sing Thy grace;
Streams of mercy, never ceasing,
Call for songs of loudest praise.
Teach me some melodious sonnet,
Sung by flaming tongues above.
Praise the mount! I’m fixed upon it,
Mount of Thy redeeming love.

Silkeborg!

2008-12-13T19:06:00.001+01:00

Nå begynte jeg å mimre om Silkeborg, førjulstiden der, særlig en sang vi sang masse da. Skal vedde på at de synger den der i kveld.

Bare et blaff?

2008-12-13T01:19:00.003+01:00

Jeg har fått meg ukulele! Tenk om jeg lærer meg den. Det hadde vært sykt, det. Nå har iallefall jeg masse å gjøre i jula. Ja, jula, ja. Jeg skal hjem til jul om to dager. Da følger det vel etterhvert en oppdatering som faktisk går på relevante ting i livet mitt som skjer. Det skal jo tross være en kind of rød tråd gjennom denne bloggen? Og man er vel gjennomført, er man ikke?

Tja... Iallefall gjennomført paradoksal.

Enda en fin ting

2008-12-08T01:18:00.004+01:00

Eksamen har angrepet deg fra alle sider i over en måned. Etter at den tiden er over tenker du bare: "Å, det hadde vært så deilig å oppdatere bloggen for den minste ting."

Og vet du hva? Det er deilig å oppdatere bloggen for den minste ting.

Juleferie.

En fin ting

2008-12-07T19:35:00.003+01:00

Eksamen har angrepet deg fra alle sider i over en måned. Etter at den tiden er over tenker du bare: "Å, dette hadde vært så deilig å bare ligge i senga og være der så lenge man vil."

Og vet du hva? Det er deilig å bare ligge i senga og være der så lenge man vil.

Juleferie.

Noen av verdens viktigste spørsmål

2008-12-02T15:59:00.006+01:00

Er du rasjonalist? Eller kanskje empirist? Støtter du Descartes? Kant? Hume? Har du et dualistisk menneskeyn? Synes du lykke er en virksomhet? Er areté viktig i ditt liv? Lever du et dygdig liv? Liker du å kalle deontologisk etikk for pliktetikk? Og i tilfelle, mener du at sinnelaget skal avgjøre om en handling er god eller ikke? Å benekte moralloven, er det å benekte at mennesket har fonuft? Følger du det kategoriske imperativ? Bør en handling ha både moralitet og legalitet? Er du en utilitarist som støtter utilitarismen slik Aristoteles definerte den? Eller liker du bedre Bentham sin allmenne tilnærming? Eller kanskje du er av typen som synes Mill var inne på noe, med sin slaviske legalitetslinje? Består erfaringen både av tenking og sansing? Erkjennelsesformene, er det nødvendige betingelser for all erfaring? Er moralsk universalisme en mer logisk slutning å trekke enn moralsk relativisme? Er dygdsetikk, deontologi og utilitarisme forenlige med hverandre? Hva skal veie mest av sanseinntrykk og refleksjonsinntrykk? Er likhet, nærhet eller årsak den viktigste assosiasjonen? Hvilke egenskaper ved mennesket danner grunnlaget for kunnskap? Hva kan vi få sikker kunnskap om? Hva er kunnskap? Hva er mest gjeldende av en ytre og indre erfaringstype? Er ideer bare kopier av inntrykk? Hva er viktigst av ontologi og etikk?

Vet du hva? JEG KUNNE IKKKE BRYDD MEG MINDRE!

Forresten, jeg har ex.phil-eksamen i morra.
God advent.

En lettfattelig historie fra Arizona

2008-11-26T16:27:00.004+01:00

Det var en gang en kar som var helt ekstremt liten av vekst. Han var veldig lav. For å si det rett ut så var han så lav at reinsdyrene strømmet til. Da er man lav. Han bodde i Nord-Norge og var mye plaget av rein på samme måte som vi som bor i Bergen er plaget av regn. Han besluttet seg derfor for å emigrere til Arizona, for der regnet han med at det ikke var så mange rein. Det var det heller ikke, det var bare et importert reinsdyr. Important. Det stod fortøyd bak salongen, som det het. Det het salong der man gikk inn når man gikk ut. Dette reinsdyret kunne jo derfor ikke se de som kom til og fra, ikke de som kom fra og til, for den saks skyld. Men i frykt for at dette reinsdyret skulle komme seg løs og vekke opp igjen gamle traumer fra Nord-Norge holdt han seg mye inne, det ble mye innesitting. Det ble faktisk så mye av det at indianerne kalte han for Innesitting Bull. Det har egentlig ingenting med historien å gjøre, men jeg kunne jo ta det med nå når jeg kom på det. Denne tirsdagen som jeg skal fortelle om var han da på vei inn i salongen som vanlig. Svingdørene svang mer fra enn til, altså mindre til enn fra. Men denne karen var så liten at han gikk under svingdørene. Det var for å gjøre en lang historie kort. Han kom inn i salongen, salongriflene gikk rundt. Ikke av seg selv, da. Det var en ganske vanlig tirsdag i Arizona, folk drepte hverandre, spilte kort og røykte. Relativt mye drikking til å være så tidlig på en tirsdag, egentlig. Men dette hadde jo ikke han tid til å gjøre noe med, det må vi jo respektere. Han hadde ting han gjerne skulle ha sagt som han sa. Han hadde veldig høy stemme i forhold til høyden, en ganske tydelig fistel. Han sa noe sånt som: "Hvem i alle dager", ja, han brukte litt sterkere uttrykk siden dette var en salong. "Hvem i all verden er det som har malt hesten min grønn?". Det var ingen som tok notis med unntak av et par journalister borte i baren, de tok notis. Men de var jo på jobb. Og slik gikk tiden, som den da gjerne gjør. Da var det en kar bortest i den borteste av alle barene, den såkalte bortebaren, det var jo ikke så rart at den het det, den var ganske utilgjengelig. Uansett, det var en kar i bortebaren som reiste seg, han var omlag 3,49 på strømpelesten. Han hadde på cowboystøvler i tillegg, så noen og enhver kan jo tenke seg, eller iallefall kan noen tenke seg hvor høy han var. Folk trodde at han stod, men det viste seg at han satt. Når han reiste seg, skjønte jo da folk at det var nå han stod. Jeg skal ikke gå så mye mer i detalj om hvor høy han kan ha vært, men jeg kan si såpass at husdyrene lot han aldri være i fred. Da er man høy. Iallefall så ser han store fyren ned på han lille, ikke i psykisk forstand, men i fysisk. Eller jo, egentlig også i psykisk forstand. Nå er det ikke sikkert du husker historien helt, så jeg kan bare gjenta at den lille karen hadde ropt ut i baren gjentatte ganger "Hvem i all verden er det som har malt hesten min grønn?". Også sier den store karen, som har veldig lav stemme i forhold til høyden: "Det er meg, det". Da sier han lille. "Åja. Da skal jeg bare gi beskjed om at det første strøket er tørt."

Nå var det jo egentlig fort gjort, for det var en relativt liten hest.

Breakfast at Bergensis

2008-11-24T15:22:00.004+01:00

Høstmørket er i Bergen. Det ligger til og med litt snø på gata. Jeg har én eksamen igjen før dette semesteret er omme. Frida, hamsteren vår, har begynt å springe i stua. Stian og jeg spiller en del Fifa 09 for tida. Jeg skal nok sitte ganske mye på lesesalen den neste uka. Til vinteren havner jeg forhåpentligvis i en studentbolig. Jeg digger leiligheten vår, men den er veldig dyr for to. Det suger. Men sånn er livet, fylt opp med sine dystre realiteter og sine gode lyspunkt. Dette bildet, tatt av Stian, fanger et merkelig lyspunkt. Vi har ikke brukt spisebordet veldig mye, det har blitt mye spising på salongbordet foran TV'en. En dag for noen uker siden ville det seg allikevel sånn at Helena og jeg spiste frokost samtidig (!) ved spisebordet. Det var et minneverdig øyeblikk.

Vi er jo flotte, da.

Et sørgeinnlegg

2008-11-19T13:55:00.004+01:00

Jepp, jeg skal ta for meg noe tragisk. Nærmere bestemt allmenningens tragedie, en av mange hypoteser i samfunnsvitenskapen. Ordlyden av den er som følger: "Mange individer som handler uavhengig av hverandre for å oppnå egeninteresser kan i siste instans ødelegge en felles ressurs selv når det er klart at det i det lange løp ikke er av noens interesse at det skjer."

Trist hypotese. Og lang. Hvorfor i allverden kan ikke bare tesen være at "Mange vil ha mer og det funker dårlig i lengden"?

Vitenskapens verden er merkelig.

Jeg er 20 år...

2008-11-16T17:15:00.002+01:00

...og vel så det. 20 år og 2 dager. Tenårene er mer eller mindre vel overstått og jeg går nå LIKSOM inn i den delen av livet hvor jeg skal begynne å bli voksen. Jeg er ikke tenåring, jeg har flyttet hjemmefra, jeg er universitetsstudent hvor jeg studerer en bachelor og jeg skal opptre så selvstendig at ting skal være den reineste fryden.

Skjer det? Vil det noen gang skje? Vil jeg bli voksen? Jeg veit ikke. Kanskje jeg vil det. Liker ikke tanken på det, men det som skjer, det skjer. Jeg må si at jeg hviler meg veldig på en melding jeg fikk på bursdagen min: "Nå er det slutt på de hemningsløse tenåra. Bare de utsvevende tyveåra igjen." AMEN.

Sånn ser en tjueåring ut.

Schmeksamen!

2008-11-12T14:51:00.002+01:00

Guess where? Joda, der hvor jeg pleier å henge for tida. U. Pihl, lesesalen for vi som går på samfunnsvitenskapelig fakultet her i Bergen. Jeg har eksamen i morra i MEVI 100, innføring i medievitenskap, og gleder meg som en liten unge. Jeg gleder meg iallefall som en liten unge til klokka er 13.02 i morra, da er eksamen ferdig og jeg er vel etter all sannsynlighet også ute av lokalet. Da er det bare to eksamener igjen og de er ganske mye verre enn den jeg skal ha nå.
Hurra for jul!

Mediehistorie

2008-11-11T15:00:00.004+01:00

Da de første kringkastingssendingene på radio tok til i Kristiania i desember 1924, hørte en journalist fra Tidens Tegn sendingen i Western Electrics lokale i Drammensveien:
- Da det hele var over, og en stemme ønsket god natt og sa takk for i kveld, syntes jeg at jeg måtte klappe og si takk i like måte.
- Takket de?
- Ja, hvorfor i all verden skulle jeg ikke det?

Tanker fra en såkalt samfunnsviter

2008-11-09T16:39:00.003+01:00

Nå sitter jeg på lesesalen. Det begynner å bli en vane, i grunn, og jeg veit at jeg kommer til å sitte her nesten hver dag i nesten en måned til. Da er det heldigvis tid for en mer eller mindre månedslang juleferie. Det blir rett utsagt skjønt. Uansett, nå går jeg igjennom narratologien. Ekvilibrium er en viktig forutsetning for journalistisk narratologi. Om det skulle oppså forstyrrelse vedrørende ekvilibrium må dette erkjennes, repareres og det må gjennopprettes eller skapes et nytt ekvilibrium. Hva er så et godt ekvilibrium?

Ba(ra)ck to the future!

2008-11-05T00:40:00.002+01:00

De neste timene blir veeeeldig spennende...

Jeg har venner!

2008-10-31T14:12:00.000+01:00

Kind of.

En uke som journalist i student-TV

2008-10-24T20:17:00.011+02:00

Mandag: Redaksjonsmøte, evaluering av forrige ukes sending, planlegging av neste ukes sending, min sak blir å lage en reportasje om årets foreleser ved Matematisk-Naturvitenskapelig fakultet og ta litt tak i hans kritikk av universitetets holdning til forelesning kontra forskning. Med meg på laget får jeg den stødige sunnmøringen Richard som skal stå for kameraføring og kyndig teknisk ledelse.

Tirsdag: Intervjuavtaler blir gjort, en frustrerende ting denne uken fordi et intervjuobjekt kunne på onsdag og et på fredag. Som en nødløsning intervjuet vi en ganske tilfeldig foreleser for å ha litt fyllstoff.

Onsdag: Interjuet med årets foreleser går av stabelen. Et godt intervju som inkluderte en gratis omvisning på naturhistorisk museum. Vi stiftet blant annet bekjentskap med den utdødde hesterasen Lofothest (1899) og det geniale dyret beltemus. Vi sneik oss også inn på en forelesning og filmet der før vi spurte folk når de gikk ut hva de syntes om forelesningen. De fleste studenter er ganske kameraskye.

Lofothest og beltemus i skjønn forening

Torsdag: Dagen uten student-tvjobbing.

Fredag: Intervju med rektor, riktig så trivelig. Litt innklippsbilder av fasader og forelesninger, deretter redigering med speaks, fargekorreksjon, lydfading, supere, hjørnebilde og masse annet gøy. Vi er snart ferdig og er godt fornøyde.

Hipp, hipp hurra.

En journalistspires hverdag

2008-10-21T16:40:00.003+02:00

Tirsdag ettermiddag, en regntung dag i oktober, sitter jeg i redaksjonslokalene til Bergen Student-TV. Et intervju er gjennomført, to intervjuer og x antall innklippsbilder gjenstår på en sak som handler om forelesninger ved universitetet. Det går mer og mer opp for meg at intervjuobjekter også har et liv. Selv om et intervju ikke tar mer enn 10-15 minutter, er våre travle intervjuobjekter ikke tilgjengelig før henholdsvis onsdag og fredag. Det vil si at det tar latterlig lang tid å lage saken i forhold til hva det kunne tatt. Det er kjipt, men noe som man må forholde seg til.

Noen ganger skulle jeg ønske at folk var litt mer PR-kåte.

Lottejenta

2008-10-06T21:06:00.006+02:00

Nå på lørdag, mens jeg var på et kjempemessig UV-treff, skjedde det noe trist her i leiligheten i Bergen. Det skjer ting som er mange dimensjoner mer tragisk, det er det liten tvil om. Allikevel var det veldig trist for oss som bor her: Lotte, vår russiske vinterhvithamster og venn, ble funnet død. Hun ble funnet inne i huset sitt, hvor hun lå som om hun sov. Med øynene lukket og forlabbene i kors hadde hun takket for seg uten at vi vet hvorfor. Vi har mistet en buddy, en liten humørklump som det var kjempefint å ha rundt seg når man kom hjem. Det er litt merkelig å sitte i sofaen og vite at det ikke er et lite dyr som vil prøve å krabbe oppover leggen min. At døren til rommet mitt kan stå åpen uten fare for at en hvit dott piler inn der er også vemodig å vite.

Lotte ble bare 9 og en halv måned. Ikke engang for en hamster er det en respektabel alder. Men selv om hun slukket lyset og gikk i pennalet tidlig, levde hun livet fullt ut mens hun hadde muligheten. Hun hadde på dagtid hele stua å være i, hu skrensa når hun skulle skifte retning, elsket å klatre opp leggene våre, hoppet gjerne ned fra spennende høyder og var uten tvil en veldig aktiv hamster. Så jeg har en liten tanke som jeg synes er ganske fin: Jeg ser for meg Lotte pile inn i et hamsterdødsrike, hoppe lite elegant over den evige avgrunn, komme seg inn perleporten, ta en skrens idet hun svinger opp mot hamsterslekta si før hun utbasunerer: Wow, for et liv!

Hvil i fred, lille venn. Arvtageren din har mye å leve opp til.

Lotte Agurk - 25.12.07- 04.10.08

Studier

2008-09-27T16:29:00.002+02:00

Kjempeglad gutt jobber med ex.phil på lesesalen.

Den som leter finner

2008-09-24T22:27:00.005+02:00

Jeg har fått jobb, en helt ideell jobb også. Fretex er min nye arbeidsgiver. Dette er en flott jobb på flere måter:

Butikken tar utgangspunkt i gjenbruk, noe som er alfa og omega for best mulig ressursutnyttelse
Arbeidsmiljøet er rolig og koselig
Arbeidstidene er gode, ingen kvelder blir "spist opp"
Butikken ligger ca. 50 meter fra leiligheten, så det skal godt gjøres å forsove seg

Så, NÅ kan jeg omsider si at jeg har gått fra å være etablert til veletablert her i Bergen. Hurra! Og for å reklamere litt for arbeidsplassen min: Fretex Strandgaten - Den eneste Fretex-butikken i landet med rulletrapp.

Nå i helga var jeg på en fantastisk hyggelig Oslo-tur. Jeg møtte så mange gode venner at det hele var en sann fryd. Hele turen, fra at Thea trodde jeg var en matboks til jeg satt på toget hjem og fikk høre en liten livshistorie fra hun jeg satt med, var turen kjempebra. Jeg ser frem til besøk fra Oslo og gleder meg både til UV og enda flere Oslo-turer. Å, det finnes så mange flotte mennesker i verden!

Ellers i Bergen er ting som de har vært. Det er litt pes med oppgaveinnleveringer og ex.phil suger hestesusp, men utover det er ting bra og ved det normale, noe bildet under av testosteronet i leiligheten forsåvidt også forteller.

PAX E.

Brann og flygende fjærkre

2008-09-07T22:58:00.005+02:00

Skuteviken gikk opp i røyk i natt og skal vi tro folk som kan det, har visst hele landet mistet en nasjonalskatt. Det brenner en god del her i byen for tida. Rett etter at studiene startet opp ble Ynglingen evakuert på grunn av brann i bygget like ved og litt før det igjen brant en stor brukthandel opp. Før det igjen var det en heftig nede ved Skuteviksbodene, alt i alt har det vært 5 storbranner i Bergen på under 3 måneder. Trenden har heldigvis ikke spredt seg til Strandgaten enda.

Helena, Stian og jeg brukte våre uskyldsblå til å beskue landskampen i fotball i går kveld. For de som ikke har fått det med dere: Norge klarte såvidt å redde et poeng mot Island, sagaøya, verdens 18.største øy med et nasjonalt nærmest uslåelig fotballag med det kledelige og enkle navnet Knattspyrnufélag Reykjavíkur. Vi spilte 2-2 mot Island. Tatt denne kampen i betraktning er det vanskelig å se at landslaget kommer seg til Sør-Afrika med mindre Alanzinho skifter nasjonalitet. Alternativet er at landslaget tar seg en pakketur og ser litt på hvordan virkelig fotball skal spilles. Uansett, OM det utrolig skulle skje, at Norge kommer seg til VM i Sør-Afrika i 2010, skal Helena, Stian og Espen danse fugledansen midt på Torgallmenningen i fjærkrekostyme. Mark our words.

Dere er savna, gutta.

Dementi

2008-09-04T16:33:00.004+02:00

Jf. mitt innlegg 31.august går min vei til universitetet forbi Eidsivating lagmannsrett. Jeg vet ikke hvor jeg hadde det fra, jeg innbilte meg rett og slett at jeg hadde lest det på et skilt utenfor bygningen. Nå har jeg fått opplysninger fra en venn av meg, nærmere bestemt tidligere team-buddy Helge, som tilsier at Eidsivating lagmannsrett ligger på Hamar. Det vil si at hvis jeg skulle gått forbi Eidsivating lagmannsrett på vei til universitetet, ville min gangvei blitt på godt og vel 94 mil. Jeg har begynt å trene litt, men ikke så grenseløst mye at jeg orker det.

Uansett, endelig dementi: Jeg går forbi Gulating lagmannsrett. Ferdig snakka.

Første sending lagt ut

2008-09-02T00:46:00.002+02:00

www.bstv.no

En måned som bergenser

2008-08-31T01:54:00.009+02:00

Jeg tror jeg har funnet nøkkelen til å komme meg opp tidlig: Skifte alarmtone minst en gang i uka. Det slo meg her en kveld at etter en uke med ”Turn, turn, turn” var det på tide med et bytte. Så nå på tirsdag stod jeg opp klokka sju til lyden av ”Denver, the last dinosaur”, noe som var en uvant lyd for meg og som jeg dermed reagerte på, noe som igjen gjorde at jeg våkna. Så, til alle dere som har problemer med å stå opp: Skift alarmlyd ofte, gjerne et par ganger i uka. Jeg har ikke missa en forelesning så langt, ganske så fornøyd med det.

Denne bloggen blir litt lang, for nå skal jeg fortelle om min ”nye start” her i Bergen og da er det jo en del som skal gjøres rede for. Jeg har nå bodd i vestlandshovedstaden i overkant av en måned. Den første uka i Bergen bodde jeg aleine. Jeg surra rundt og satte opp hyller, kjøpte gipsskruer, lyspærer, vaskemaskin, stol, ryddet inn alt mulig rart og generelt la grunnlaget for det videre livet. Ensomheten varte heldigvis ikke så lenge, mine to samboere Helena og Stian tok turen over for å flytte inn så godt. Med seg hadde de leilighetens samlepunkt og maskot, hamsteren Lotte Agurk, blant venner kalt Lotte, en skikkelse som kommer til å dukke opp flere ganger på denne siden.

Når de først dukka opp i Bergen, hadde jeg litt andre planer enn å henge med de, så morgenen etter tok jeg turen til Oslo, videre til Ås, så tilbake til Oslo, overnatta hos Martine, før turen gikk til Praha og YMCA Europe festival. Det var kort sagt en fantastisk opplevelse, Ten Sing Norway hadde sin ugjenkallelige avslutning ved å ha en konsert som for alltid kommer til å være spikra i minnet mitt som en fantastisk opplevelse. Resten av festivalen gikk med til å leke kioskansatt, smånerde, men først og fremst: Henge med venner, oppleve masse og ha det kjempeflott.

Og vi skal hjem igjen. Uka i Praha gikk mildt sagt fort, det ble tatt avskjed med alle i Ten Sing Norway og jeg dro vestover som TSN 07/08 sin representant i Bergen. Enerådende sådan. Jeg stormet leiligheten vår i Strandgaten kvelden 9.august. Det var da to dager til skolestart. Siden da har jeg levd mine dager i Bergen.

Leiligheten er flott, folka er heller ikke så verst, vi deler det meste, de to deler til og med seng. Sånt holder jeg meg for god til, har heller en dobbeltseng for meg selv. Når jeg forlater leiligheten for å lese eller gå på forelesning, går jeg gjennom Strandgatens koselige gågate, passer Eidsivating Lagmannsrett før jeg kommer meg inn på Torgallmenningen, går til høyre, opp til Johanneskirken, så til venstre og etter det spørs det helt hvilket bygg jeg skal på. En fin tur, særlig i selskap med min nye iPod.

Jeg er altså blitt en heltidsstudent. Bøker for 3000 kroner er kjøpt inn, kunnskap skal tilegnes, karakterer skal komme. Hvordan dette går, vet jeg ikke, men lever inntil videre i troen på at det skal gå bra. En ting er sikkert: Det ser veldig ut til at jeg har valgt riktig studium. Forelesningene er stort sett interessante, til og med ex.phil ganske så fascinerende. Jeg gleder meg til jeg blir litt mer strukturert i hodet sånn at jeg faktisk mer kan skjønne dimensjonen og dybden i de forskjellige fagområdene. Det blir nok bra, jeg kan fort bli nerd, tror jeg. Time will show.

Studiene er en del av studentlivet. En annen del som i grunn har tatt like lang tid, er jobben min i student-TV. Et ganske greit intervju og et par telefoner gjorde at jeg ble nyhets- og sportsjournalist. Da er det jeg som regien på intervjuer, tar intervjuene og kommer med befalinger om hva skal være med i saken, kameramannen har det tekniske og mer estetiske ansvaret. Den første saken ble ferdig for to dager siden, legger nok ut en link til den etter hvert.

En annen ting som jeg har begynt å gå på, er en ting som heter Navigatørene, en flerkirkelig kristen bevegelse. Den er å se på som en åpen bevegelse med et særlig fokus på medvandring. Grunnen til at jeg begynte å gå der er rett og slett det at de har bibelgruppe. Det blir det veldig fint å begynne å gå på.

Jeg jobber også med å få meg en jobb. Det trenger jeg etter hvert, for etter jul er det Helena og jeg som deler på leia, så da trengs det litt mer tilskudd. Jeg har skissert ned en noenlunde grei plan på hva og hvor jeg skal søke, men om du plutselig veit om noen greie deltidsjobber i Bergen, er det bare å kontakte meg. Og tro dette: Leiligheten er så flott at den virkelig er verdt å jobbe for.

Alt i alt har starten i Bergen vært veldig god. Trives stort så langt.

Høstlansering.

2008-08-22T10:21:00.009+02:00

Her om dagen ringte en kompis av meg og fortalte at Drillo stod rett utenfor jobben hans. Jeg løp bort med kameraet og det viste seg at det ikke bare var snakk om Drillo, men om hele TV2's høstlansering.

Lisa Tønne. I bakgrunnen skimtes Øyvind Mund, Vår Staude og Blomster-Finn.

Et random walkabout-bilde av Kristian Ødegård.

Jaja, mannen ser ikke veldig energisk eller glad ut, men han er uansett 90-tallets største nordmann.

Ikke et voldsomt bra bilde, men fyren ser i kameraet. Ikke verst, bare det.

Otto!

Espen Eckbo var et veldig populært intervjuobjekt, også hos TV2 selv.

Mer om livet i Bergen følger veldig snart.

Eksiltid

2008-07-26T00:26:00.003+02:00

Utemmede omgivelser

2008-06-28T23:12:00.006+02:00

I løpet av Norgesperioden var vi totalt innom 15 fylker. Det slo meg i løpet av denne perioden hvor flott land vi faktisk lever i, hvor fantastisk natur vi har. Her kommer derfor min personlige kåring av de 5 flotteste motivene/naturopplevelsene fra Ten Sing Norway.

5. Blefjell, Buskerud

Uka før påske ble BOLK (Bibel- Og LederKurs) fullført. C-delen av kurset ble holdt på Blestølen, Buskerud krets sitt leirsted på Blefjell. Noen dager var det strålende sol og påskeidyllen var veldig tilstede på dette sjarmerende leirstedet. Jeg, som skulle ha en bypåske, fikk min dose med fjellpåske og en aldri så liten påskeleirfølelse.

4. Bergen, Hordaland

I 1990 regnet det 87 dager i strekk i denne byen. Det regner i gjennomsnitt 240 dager i året i denne byen. Min første tur til Bergen, byen jeg flytter til om under en måned, var ikke helt representativt for dette. Det var strålende sol, noe som gjorde at jeg så byen på en måte jeg ikke hadde forestillinger om fra før av. Jeg håper at det blir mange slike dager i Bergen.

3. Hamarøy, Nordland

Foto: Helge Flø Kvamsås

Etter å ha gått kilometeren fra kjerka vi sov i, var vi oppe ved hallen hvor Hamarøynatta blir avholdt. Utsikten der var direkte fantastisk. Nok sagt.

2. Bodø, Nordland

Vi bodde et lite stykke opp i lia når vi var i Bodø. Dette sørget for at jeg ikke fikk det inntrykket av Bodø som jeg før hadde tenkt; et ganske urbant sted til spredt befolkede Nord-Norge å være. Det var mer en bygdefølelse, men når det er sagt, var dette ikke negativt. Utsikten og omgivelsene var rett og slett fantastiske. Det var ikke lenge det var lyst der, men da var det til gjengjeld utrolig vakkert.

1. Finnfjordbotn, Troms

Det var helt mørkt, men himmelen var ikke sort, den var grønn og rosa. Den beveget på seg. Det var så flott å se på at det faktum at jeg holdt på å fryse av meg fingrene betydde ingenting. Å se nordlyset danse er noe av det flotteste jeg har opplevd noensinne.

Ten Sing Norway 07/08

2008-06-12T22:07:00.000+02:00

Det er navnet ditt jeg roper, vil du følge meg?
Vil du trå i mine fotspor på en ukjent vei?
Vil du kjennes ved mitt navn?
Vil du møte sorg og savn?
Vil du hvile i min favn og la meg bli hos deg?

Denne sangen sang vi på utsendelsesgudstjenesten i Ulsteinvik 18.juli 2007. Det var på mange måter her året startet, et år som har gitt meg utrolig mye på både godt og vondt. Jeg har opplevd så sinnsvakt mye.

Av reising har året ført med seg ca:
28 turer med langdistansebuss
21 turer med tog
12 turer med fly
10 turer med båt
- Forutenom utallige lokalbusser, t-baner, trikker, personbiler, minibusser og apostlenes hester.

Opplevelsene har vært utallig mange.

Jeg har vært i Silkeborg og hatt hjemlengsel av dimensjoner.
Jeg har vært i England og blitt bortskjemt av verdens hyggeligste vertsfamilie.
Jeg har vært i England og sunget New Shoes 60 ganger uten å lære meg stemmen min, som attpåtil er melodistemmen.
Jeg har sitti i et klasserom i Vejle og fortvilt sett på nett-tv at Norge nok en gang snubla på målstreken og ikke kom seg til EM.
Jeg har kjøpt førjulsstæsj for 500 spenn til rom 16 på Silkeborg Højskole, Andreas og mitt sitt rotehull.
Jeg dro fra Silkeborg og var evig takknemlig for den massive erfaringen oppholdet hadde gitt meg.

Jeg har vært på Finnfjordbotn Videregående internatskole og sett nordlyset danse.
Jeg har vært i Finnsnes og blitt knust i sumobryting halv tre om natta med altfor mange tilskuere tilstede.
Jeg har truffet Ylvis.
Jeg har vært i Bodø og høyst ufrivillig stjålet tran fra farmoren til Martine.
Jeg har vært på Hamarøy, på Hamarøynatta, og vært såpass sjaber at jeg sant å si ikke husker å ha stått på scenen og hatt konsert (har dog sett på bilder at det er tilfelle).
Jeg har vært i Alta og vært smått delaktig i et freakdanceshow av dimensjoner på stedets bedehus.
Jeg har vært på Bømlo og fått konfirmanter til å gjøre grimaser. Ingen lett oppgave, skal jeg si deg.
Jeg har for første gang vært i Bergen, hvor jeg skal bo til høsten.
Jeg har vært i Førde og holdt en svært sterkt impovisert andakt.
Jeg har vært i Oslo, på Rønningen folkehøgskole, sitti og småsovet til foredrag om troslære, meningen med livet, osv.
Jeg har liggi syk på Rønningen og fått diktanalyse servert på sengen.
Jeg har liggi syk hjemme med blodinfeksjon mens resten av TSN var i Trondheim.
Jeg har etter halvannet år møtt Siri, ei venninne av meg jeg har blitt kjent på internetten.
Jeg har holdt dansekurs. Strike that.
Jeg har på en høyst behagelig måte fått en liten fjellpåske med vinter-BOLK på Blefjell.

Jeg har truffet Jon Skolmen.
Jeg har vært i tre land på en dag, Norge, Tyskland og Polen.
Jeg har vært i den tyske byen som de allierte først invaderte når de gikk inn i Tyskland i 1945.
Jeg har vært i Marzahn, den bydelen i Berlin hvor man regner med at nazismen og ateismen er høyest.
Jeg har vært i Pankow, en annen bydel i Berlin, og gitt en gruppe unge voksne en innføring i Ten Sing-ideologien.
Jeg har vært i Nachod i Tsjekkia og fortalt folk om Norge.
Jeg har vært i Cernylov i Tsjekkia og vært med på å starte opp en Ten Sing-gruppe!
Jeg har vært i Bratislava og bodd på et tehus.
Jeg har vært i Liptovsky Mikolash (eller noe i den duren) i Slovakia og gjentatte ganger fått høre hvor perfekt alt er.
Jeg har vært i Banska Bystricka i Slovakia og møtt en Ten Sing-gruppe som var for proff til å varme opp.
Jeg har vært i Ceske Petrovice, en tsjekkisk bygd med omlag 100 innbyggere, og brukt en uke på ingenting. Ganske herlig.
Jeg har vært i Litomysl, en liten by i Tsjekkia, i fire uker og slappa av, lest til eksamen, hengt ut og den slags.

Å beskrive dette året på en kort måte, går bare ikke. Det har skjedd så vanvittig mye og det er en merkelig følelse at det hele er over. Det er derimot helt sikkert at jeg har vokst noe enormt på dette året. På avslutningsgudstjenesten 7.juni sang vi den sangen jeg tidligere har sitert. Det siste verset i denne sangen oppsummerer mye av konklusjonen min for året.

Når du kaller, må jeg lytte. Jeg vil følge deg!
Jeg vil vende om og vandre på en ukjent vei.
Dit du går vil jeg gå med,
Herre, la din vilje skje,
For jeg vet at jeg skal se
Mitt liv fullendt i deg.

Ten Sing Norway 2007/2008 vil aldri glemmes.

Bare bok gjør ingen klok.

2008-05-26T18:14:00.004+02:00

Den tjuesjette maidagen i 2008 ble en dag som satte et viktig punktum for meg når jeg en dag skal omskrive hele livet mitt til en tabloidisert selvbiografi - den tredje eksamenen på seks dager ble fullført. Jeg får si som jeg har sagt til en del, at hvis Høgskulen i Volda lar meg få E, altså bestått, på dagens eksamen, som var i Bibelen – Tekst og Tolkning, så har de like mye miskunn som Vårherre. Uansett, jeg kan få én stryk og allikevel stipend, så jeg ser positivt på det. Jeg hadde lest i underkant lite (les: altfor lite) til denne eksamenen, men for å sitere Fork. 1,18: ”Den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.” Jeg liker ikke å ha det vondt. Punktumet er altså det at alle eksamener er fullført, kun en koselig 3000-ordsoppgave igjen.

.

Men ikke før var dette punktumet satt, så startet en ny setning. Jeg ringte til en Meny-butikk i Porsgrunn jeg skulle ringe opp angående sommerjobb fordi sjefen skulle se på saken over helga. Det hadde han visst ikke gjort. Følgende samtale utløper seg så:
Sjefen: ”Ja, det er Doksrød, ikke sant?”
Espen: ”Ja, det er vel det.”
Sjefen: ”Jåda, stemmer.”
*tastetrykk høres hos sjefen*
Sjefen: ”Når var det du ønska sommærjobb?
Espen: ”15.juni til 25. Juli”
Sjefen: ”Ja, det går nok ikke...”
Espen: *blir litt skuffet inni seg fordi han er lei av å leite etter jobb*
Sjefen: ”...for 15. Juni er en søndag. Du har sommærjobb frå å me mandag 16.juni”
Espen: *hopper stillestående opp og ned på lette tær mens han forsøker å holde fatninga*
Så da var det problemet løst. Jeg har sommerjobb fra og med 16.juni, jeg får betalt husleie og depositum til Bergen og hos MENY får du frihet til å velge det som passer deg best i et stort og mangfoldig vareutvalg. Det betyr at du eksempelvis kan velge mellom tomater med forskjellig smak og anvendelse, mellom friske og tørre urter med forskjellig aroma til forskjellig bruk.

En ny setning, denne gangen foreløpig uten punktum

Alt dette skjedde samme dag som jeg klarte å sparke en ball 25 meter opp i lufta og en god del meter framover. Det førte meg ut på en joggetur som ledet meg til 3 gamle tsjekkiske damer som lukte gress og gav meg ballen tilbake. I min målestokk tre store begivenheter på en dag. Har en følelse av at min biografi ikke blir noen bestselger.